Jon Fosse: Andvake

I litteraturgruppa skal vi lese en bok av Jon Fosse, fritt valg. Og jeg valgte Andvake, den første i en romantrilogi. Handlingen i boka er lagt til en ubestemt, nokså fjern fortid, kan være tidlig på 1800-tallet eller like før?

Asle og Alida reiser til Bergen (eller Bjørgvin som de kaller byen) fra en liten bygd. Jeg tenker det er i Nordhordland på grunn av måten de kommer inn i Byfjorden på. Eller en kan godt si at de sniker seg av gårde. Alida er høygravid og paret er kastet ut av det lille krypinnet de hadde over et naust. De er heller ikke velkomne hos Alidas mor. Alida tar med seg alle morens sparepenger og så seiler de til byen i en liten robåt med alle eiendelene i et par sekker i tillegg til feleskrinet til Asle.

I Bergen går de gatelangs hele ettermiddagen og spør etter husvære men får nei overalt. Det begynner å regne, de er våte og kalde og desperate. Til slutt spør Asle en gammel kone som kommer gående på nytt om de kan få slippe inn hos henne. Hun nekter, men han presser seg innenfor døren og tar med seg Alida som siger sammen på kjøkkenet. Og så aner vi at Asle tar livet av den gamle kona. Alida får veer og Asle må ut å finne fødselshjelp. Deres sønn blir født den natten og blir oppkalt etter Sigvald, Asles felespillende far. Og den gamle kona som det viser seg har vært Fødefrøkna, altså en slags jordmor ser vi ikke noe mer til. 

Boka er skrevet med Jon Fosses gjenkjennelige minimalistiske stil med en del suggererende gjentagelser som bidrar til å skape en egen stemning. Men boka fenger meg ikke. Jeg synes det er noe kunstig, noe oppdiktet over den. Det er akkurat som om han prøver å gjøre den så gammelmodig som mulig, det blir noe kunstig over det synes jeg. Og hvordan kan han fremstille et drap på denne måten, som noe som bare skjer i forbifarten, som ikke hjemsøker morderen på noen måte?  

Men for å gjøre Jon Fosse rettferdighet må jeg nesten lese de to andre bøkene i triologien, de ligger allerede i bestilling på mitt lokale bibliotek.