tirsdag 6. januar 2026

Satu Rämö: Hildur

En kriminalroman fra Island står det øverst på forsiden. Men den er ikke skrevet av en islending, den er skrevet av en finne som har slått seg ned på Island.  Dette er hennes først bok med etterforskeren Hildur i hovedrollen, hun skriver selv at Hildur kom over henne som en ide som hun følte hun måtte skrive om. 

Hildur er surfer og jogger.  Hun bruker kroppsanstrengelser som middel til å hanskes med sine demoner som er tapet av sin nærmeste familie i ungdomstiden. Hun er eneste etterforsker ved politistasjonen i Isafjordur og dette er virkelig utfor allfarvei, selv på Island. Finnen Jacob er også med. Han har valgt Island som praksisplass, har en sønn som han stadig blir nektet samvær og kontakt med av sin fraskilte kone og han har alltid med sitt strikketøy med islandsk garn og mønster.

Etter et snøskred i Vestfjordene et sted finner Hildur og kollegene en død mann i en hytte, men det er ikke skredet som har drept ham. De døde er en eldre alkoholisert mann med et svært frynsete rykte. Så skjer det et annet drap i Reykjavik, den drepte er en advokat med villa i millionærstrøket i byen, kjent for utallige kvinnehistorier og profitering på lukrative rettsaker. Funn på begge likene antyder at det utrolig nok kan være en forbindelser mellom de svært ulike sakene. Og det skjer enda et drap.

Hildur får virkelig bruk for sin styrke som etterforsker, hennes kjennskap til lokalsamfunnet og hennes hang til å gå i dybden i bakgrunnen til de involverte. Løsningen er uventet og absolutt troverdig og i tillegg har Hildur kommet noen små skritt videre i søket etter hva som skjedde da de to små søstrene hennes forsvant sporløst en gang i tiden.

Var det en god ide å skrive om Hildur? Ja, jeg synes det. Interessant å se Islands natur og islendingenes tradisjon og særegenheter bli brettet ut av en som ikke er islending men kjenner landet på nært hold. Noen små innvendinger har jeg nok - det er en del beskrivelser av surfing og joggeturer som blir mest som fyllstoff for meg. Og Jacob er en interessant figur men jeg synes ikke han har fått arbeidet seg nok inn i etterforskningen ennå - forhåpentligvis vil det forbedre seg i de neste bøkene. Som lidenskapelig strikker kan jeg ikke unngå å falle for hobbyen hans.

Jeg har lest at Satu Rämö er er stor suksess i Finland, er hun det på Island også? Jeg ville i alle fall selv synes det var aldeles festlig hvis en utlending som hadde slått seg ned i Norge skrev krim som nailet våre vaner og særegenheter på en god måte! Kan ikke noen ta opp den ideen?



Maria Stepanova: Forsvinningsnummer

Maria Stepanova er en av de mange russiske forfatterne som har gått i eksil etter Russlands angrepskrig mot Ukraina startet. Hovedpersonen M i denne romanen er en russisk eksilforfatter som har slått seg ned i byen B (Berlin?). Men for tiden har hun skrivesperre, tynget som hun er av den forferdelige krigen hennes hjemland har startet. Hun tenker også på dyret som sluker alt og alle med sitt maktbegjær.

Nå er M på reise til et annet europeisk land der hun skal snakke til et publikum av lesere. Hun reiser med toget, men det blir en kansellering i byen G.  Hun ringer til sine oppdragsgivere som ber henne ta et lokaltog til grensebyen F (Flensburg?), der vil hun bli plukket opp av en kontakt i en bil. Men denne kontakten dukker ikke opp og M finner et hotellrom. Hun får ikke ladet mobilen. Hun vandrer rundt i byen Det er en mann hun stadig møter med hestehale og hårspenner,  og så treffer hun på noen unge jenter som jobber på et sirkus. 

M lar seg motstrebende engasjere til et sirkusnummer der hun skal ligge i en sarkofag og liksom bli saget i to. Alt dette representerer en ny tilværelse for henne - hun har fortsatt ikke fått ladet telefonen og er uten kontakt med omverdenen. Ingen langsiktige forpliktelser, ingen å ta hensyn til. Hun opplever dette som en stor frihet.

Boken fortelles i en krysning av dagligdagse små hendelser, drømmer og tyngende tanker på den verden hun har forlatt. Det er mye symbolikk her, dyret/Putins regime, hun blir delt i to/splittelsen mellom hennes nye og gamle tilværelse osv. Det en fin fortelling, men av en eller annen grunn blir jeg ikke så engasjert av den som jeg føler jeg burde. Kanskje er den litt for modernistisk i formen for min smak?

mandag 5. januar 2026

Fumiko Enchi: Skyggekvinner

Denne japanske romanen skulle vi lese i litteraturgruppa vår. Boka ble utgitt i 1957 men omhandler århundreskiftet 1800/1900 og tiden frem til slutten av 1. verdenskrig (som forøvrig blir nevnt som en stor krig i Europa). Dette er et Japan som kjenner innflytelsen fra Europa men som likevel står nokså fast på gamle tradisjoner.

Dette er først og fremst en roman om kvinneskjebner som tittelen mer enn antyder. Sentralt står Tomo, hustru til Yukimoto, en høyere politiembedsmann. Boka starter med at Tomo har fått en større pengesum av Yukimoto for å finne en vakker, ung konkubine til ham av god familie og med ellers alle gode egenskaper til å tilfredsstille hans seksuelle lyster. Tomo er tro mot sin plikt og utfører oppdraget selv om hun har blandede følelser for å bli stilt i skyggen av en yngre kvinne. Den 15-årige Sugo blir med henne til Tokyo der hun blir installert i huset og blir behørig beundret av Yukimoto. Lite vet Sugo om hva som er hennes plikter, men hennes mor har formanet henne om å alltid avlyde og det går ikke lang tid før hun opplever sin rolle i livet.

Sugo blir ikke den eneste unge jenta som Yukimoto forlyster seg med. Alt dette foregår i "respektable" former. Jentene blir dyrket for sin skjønnhet og blir ikke mishandlet, de er som vakre fugler i bur. Inntil de er for gamle, dvs. kanskje 25-30 år? Det er da de blir "skyggekvinner", kvinner som ikke lenger har noen funksjon som forlystelse for mannen. En av dem er så heldig at hun blir giftet bort, får en egen familie og egne barn. 

Tomo er også selv en skyggekvinne, for lengst avstengt fra Yukimotos tilnærmelser (som hun satte pris på i begynnelsen av samlivet). Men hun har samtidig rollen som bestyrer av Yukimotos familie og eiendommer og som mor for hans "ektefødte" barn. Gradvis opplever hun nok kvinnefiendtligheten i de gamle tradisjonene som hun er satt til å administrere men hun er altfor fanget i dem til å gjøre noe motstand og hun har heller ikke de andre kvinnenes tillit.

Det var en svært interessant roman å lese, den gir et godt innblikk i deler av Japans historie og er godt skrevet. Veldig bra at den er blitt oversatt 

J. R. Ellis: The Otley murders/Murder in York

2 kriminalromaner med etterforskningsteamet fra Harrogate. Dette er rimelige ebøker, nesten hyggelig krim med malende beskrivelser av Yorkshire, naturen og småbyene der. Det er greie bøker å lese på lesebrettet mitt om kvelden eller om natten. Bøkene gir seg ikke ut for å være noe de ikke er, intrigene er passe kompliserte, det skjer av og til uventede ting og drivkraften er egentlig: Hvem gjorde det og hvorfor. I "The Otley Murders skjedde det faktisk noe helt uventet som fikk hele historien snudd på hodet, ikke verst! Jeg har et par igjen i serien, men nå trenger jeg en lang pause og nye krimforfattere!