Denne lånte jeg når jeg prøvde å utvide min krimhorisont. Handling fra kristenmiljøet på Jæren, kongeparken og russefeiring på Ålgård - det må jo være kult?
Ira Torgrimsson er krimjournalist i tabloidavisa DK. Jeg tror det skal være en Osloavis og at den er oppdiktet. Hun er i Kongeparken på Ålgård for å dekke det årlige russestevnet og vil egentlig helst ha vært hjemme i Oslo sammen med mann og barn.
I Kongeparken er det samme kveld en gjenforeningsfest for de som var russ et 20-talls år tidligere og deres alkoholkonsum og paringslyst står ikke tilbake for 18-åringene. Ira kommer nærmest til å snuble over en av festdeltakerne, Kristine Varhaug som ligger død i en myr. Og siden dette er krim er hun ikke død av naturlige årsaker.
Ira blir engasjert av sjefen sin til å følge opp drapsetterforskningen sammen med en kollega fra Rogalands avis, det er en Stavangeravis som finnes. Etterforskningen kommer til å rote rundt i det kristen miljøet på Jæren, både kirken og bedehusmiljøene. Kristine hadde vært aktiv i begge. Og Ira nenger med og roter seg av og til opp i en del vanskelige og også farlige situasjoner. For alvorlige følelser som sjalusi, grådighet og misunnelse florerer. Spenningene har rot i saker som foregikk for mange år siden da Kristine og vennene hennes var russ.
Det er en del bra i denne boka, skildringene av dobbeltmoral i bedehusmiljøene er jo tøffe. Men jeg synes den er for mye preget av Iras rotete forhold til sin egen rolle. Den store, stygge tabloidpressen går ikke av veien for å tråkke uskyldige mennesker ned i sølen for en god overskrift. Men Irqa vil helst unngå å lage skandaler og karakterdrap, så hva har hun egentlig å gjøre som representant for en tabloidavis? Jeg synes det svekker storyen, hadde gjerne vært bedre om hun hadde jobbet i VG eller i politiet, da hadde hun hatt en tydelig rolle. Nå har jeg inntrykk av at hun jakter etter intervjuobjekter men egentlig ikke vil skrive om noen av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar