Denne fikk jeg tak i på dansk etter å ha stått på venteliste på flere bibliotek. Endelig!
Tara Selter er fremdeles fanget i den 18. november. Nå har hun slått seg ned i Italia, i regionen Campania i nærheten av Napoli. Det er også nær Vesuv og ruinene av Pompeii. En stor gruppe av "tidsfangene" er i gang med utforsking av gamle, ennå ikke åpnede papyrusruller. De ser for seg at det kan være mulig å finne informasjon i de gamle skriftene om hvordan de kan komme tilbake i tiden blant alle de filosofiske og dyptpløyende skrifter som kan finnes her. Det er et møysommelig arbeid og må hele tiden foregå ved alskens lurendreiermetoder de har lært seg å bruke når de skal forholde seg til den "normale" verden, dvs alle menneskene som opplever den samme 18. november uten å være klar over at de har opplevd den dagen før.
Dette høres for meg ut som noe tøys og jeg slet meg gjennom begynnelsen av boka der dette var i fokus. Men Tara har ikke omfavnet denne gruppen helt, hun arbeider med drivhus for å dyrke mat som "tidsfangere" kan spise uten at lokale ressurser blir brukt opp. Og hun står på mange måter med et ben i flere leirer. Noen er svært opptatt av å komme tilbake til "normale" tilstander, komme i gang med 19. november og gå videre. Andre er kanskje mer skeptiske til å vende tilbake, til livet som det var, med alle ødeleggelsene av jorda, med kriger og konflikter. Er det egentlig noe å trakte etter?
Det er disse problemstillingene som driver boka fremover selv om det egentlig er svært lite ytre handling. Men gradvis blir det mer fokus på en retning som på en eller annen måte vil komme tilbake ved å gjøre en slags tidsreise tilbake. Noen har begynt på dette tidligere, men ingen har fullført (som vi vet om). Og det var visst et problem med å miste noe av hukommelsen?
Tidsreisen tilbake blir det mye snakk om mot slutten av boka, og mot slutten får også Tara en rystende konfrontasjon med noe som hendte i en av de første bøkene.
Jeg skjønner ikke helt hvordan disse tidsreisene er planlagt men jeg regner med at Solvej Balle har kontroll på dette og at vi får vite mer i den sjuende og siste boka.
Jeg likte denne boka godt, jeg syntes ikke den var et hvileskjær som noen anmeldere mener. Men det er jo andre som er begeistret også. I de to foregående bøkene har det dreiet seg mer om å finne ut av og organisere tilværelsen for "tidsfangene". I denne har det skjedd en utvikling, det er et trøkk i retning av å komme videre, jeg synes det fungerer bra. Men det er en bok som jeg likte å lese relativt langsomt, det er ikke slik at jeg må lese videre for å finne ut hva som skjer!!
Mht. begrepet "tidsfangene": En kan jo like godt kalle de som tilhører den andre verden for fanger i 18.november, for de henger jo VIRKELIG fast i den datoen - bare at de ikke opplever det sånn. Eller? Kanskje de ikke sitter fast i det hele tatt, kanskje de for lenge siden har gått videre i tiden og at "våre" tidsfanger bare ikke henger med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar