Denne ble nominert fra Island til Nordisk råds litteraturpris for 2024. Boka åpner med en filmfremvisning i Sverige av en dokumentarfilm regissert av islandske Villa Duadottir. Filmen handler om Dimitri, en bekjent av Villa som vokste opp hos sin far da hans russiske mor forsvant til Sovjetunionen. Han er ellers preget av et liv i doping og rus, og det skal vise seg at det omfatter annen kriminell virksomhet.
Så hopper vi tilbake til Villas selv, henne egen vanskelige oppvekst og voksenliv. Hun har vært vel så preget av rus som Dimitri og hele boka handler egentlig svært mye om dop og misbruk. Villa har også en sønn som hun elsker men ikke evner å ta seg av.
Det er et slags sidetema i boka rundt Dimitris mørkeste sider. Det kommer frem at han har aktivt rekruttert unge jenter fra dopmiljøet til prostitusjon og drevet hallikvirksomhet. Er det ikke uansvarlig å fremstille han som et offer på den måten som Villa har gjort?
Boka følger Villa ganske nærgående i hennes rusproblemer og demonene hun er plaget av og det var på mange måter dens styrke for meg. Men den ble likevel litt for springende i handlingen og jeg hadde problemer med å se hvor den egentlig ville føre oss. Og den følelsen satt i, selv når jeg hadde lest siste side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar