Dette ble bilboken vår fremfor alt på vår kjøretur gjennom Europa. Det er en murstein på nesten 700 sider (20 CD'er). Boken har sitt utspring i småbyen Marstal (der Carsten Jensen er fra) på Ærø i Danmark. Den handler om livet til sjømenn og deres familier helt fra den første dansk-tyske krig i 1848 og frem til slutten av 2. verdenskrig. Romanen kan kalles en kollektivroman. Det er også på en måte et slektsledd som går som en rød tråd gjennom boken, men vi følger mange andre personer parallelt. Deler av boken fortelles også med en kollektiv stemme, det gjelder særlig de delene av boken som handler om livet i Marstal.
Først og fremst handler det om sjømennene (jeg sier menn - for dette er på mange måter en gutte(eller manne)bok der kvinnene er de som er hjemme og venter mens mennene opplever verden. Det finnes riktignok noen interessante kvinneskikkelser også, og kvinnene i Marstal blir fremstilt som om det er de som driver samfunnet. Men altså ikke verden, for den er det mennene som opplever.
Og så drukner de. I hopetall. Sjømennenes kamp mot elementene blir skildret i all sin grusomhet, og ondskap, vold og grusomhet har en stor plass gjennom hele boken, fra den ondskapsfulle folkeskolelæreren Isager via brutale styrmenn og til Marstals egen morder Herman.
Boken begynner med slaget ved Eckernførde i 1848, etter det slaget reiser sjømannen Laurids ut i verden og forsvinner. Hans sønn Albert tar hyre og drar ut med målet å finne faren sin. Det gjør han også etter noen svært dramatiske seiltokter, men det blir ikke til noen glede for ham. Etter et langt sjømannsliv vender han hjem. Hans unge elskerinne Klara Friis blir en sentral person i resten av boken, og vi følger også sønnen hennes Knut Erik (som Albert fikk et slags stefar-forhold til) til han ender opp som kaptein i konvoifarten til Arkangelsk under 2, verdenskrig.
Men ved siden av disse sentrale personene er det et vell av andre. Noen av de mest skremmende skikkelser er kapteinen Jack Lewis som tjener store penger på menneskehandel til kannibaler på en øy i Stillehavet, og den brutale styrmannen Joseph O'Connor. Men vi følger også guttegjenger i Marstal i flere tidsperioder. Vi blir kjent med mannskap og offiserer og redere, og vi møter andre innbyggere av Marstal, først og fremst gjennom Klara Friis som blir en mektig dame i Marstals forretningsliv. Boken handler også om Marstals vekst og fall som hang tett sammen med skipsfartens utvikling gjennom seilskutetiden og overgangen til dampskipet.
Det som gjorde at romanen holdt oppe interessen gjennom 20 CD'er (og nesten like mange timer) er nok Carsten Jensen sin sprelske fortellerstil. Det skjer noe hele tiden, og det legges nye tråder gjennom hele boken som litt etter litt nøstes opp. Det tok litt tid før jeg klarte helt å engasjere meg, det var så mange personer og hendelser og jeg hadde ingen anelse om hvor dette bar hen. Men etterhvert som jeg levde meg inn i dette våte universet ble jeg dradd med i å vente spent på fortsettelsen.
Boken er også skrevet i et historisk perspektiv. Noe av stoffet var kjent, men det er også mange temaer som var ukjent for oss. Blant annet dette: De danske sjøfolkene som kom til England under 2. verdenskrig ble sett ned på som "halvtyske" fordi Danmark kapitulerte så raskt. De danske skipene ble overtatt av Storbritannia og sjøfolkene fikk samme hyre som de engelske, som var mye dårligere. Det var først da den danske regjering nektet å samarbeide med okkupanten i 1943 at de danske sjølfolkene ble sett på som en del av den allierte verden.
Jeg har også noen innvendinger: Det blir litt for mye voldsskildringer, kanskje Carsten Jensen kunne bruke antydningenes kunst litt mer? Mot slutten av boken blir litt for mange tråder samlet opp. Sammentreffet av hendelser og personer som dukker opp på den siste konvoien er i meste laget. Men jeg har sansen for de siste avsnittene der døde og levende kommer sammen i en slags overnaturlig dans. Jeg har lest anmeldelser som kritiserer det innslaget, men for meg gir det mening og en sammenheng med tittelen når de druknede får være med å feire avslutningen på 2. verdenskrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar