Ann Cleeves: The crow trap

Nå var det lenge siden jeg hadde lest en skikkelig god kriminalroman og jeg fikk lyst på å lese en. Litt inspirert av TV-serien "Shetland" (fra Ann Cleeves sine bøker om Jimmy Perez) lastet jeg ned en bok av Ann Cleeves om en av hennes andre "helter", nemlig Vera Stanhope. Jeg elsker TV-serien om Vera. Jeg har lest en del av bøkene med henne som etterforsker, og jeg er like begeistret for bøkene. Men her møter vi en litt annerledes Vera - i bøkene blir hun beskrevet som direkte stygg av utseende, mens TV-serien viser henne med et i grunnen tiltalende ytre, litt ufiks kledd, kanskje, men godt fargevalg.  Vera Stanhope med en god stylist, kanskje? Bøkene viser også litt mer sårhet og ensomhet i Vera-skikkelsen enn i serien. Men hennes stil er den samme - hun er røff og kantete og direkte samtidig som hun slenger rundt seg med "love" og "pet".

"The crow trap" var den første boken som ble gitt ut om Vera - i 1999 - og hun kommer ikke for alvor inn på scenen før etter ca. 40% av boka. I stedet begynner boka med tre avsnitt fortalt ut fra de tre viktigste personenes opplevelser av samme periode. Rachel er prosjektleder og hun, Anne og Grace jobber på en miljøprosjekt der de bor sammen i en isolert hytte i Nord England og skal kartlegge områdets fugler, dyr og blomster. Dette gjør de for et konsulentselskap som er leid inn i forbindelse med et planlagt steinbrudd. De tre har svært ulik bakgrunn og har hver sine personlige problemer og utfordringer. Derfor blir dette tre helt forskjellige fortellinger.

Ann Cleeves er svært flink til å skildre mennesker. Jeg ble spesielt berørt av beretningen om fosterbarnet Grace. Fra hun var ganske liten lærte hun å sette pris på fakta og tall, for det var noe hun kan stole på, andre mennesker hadde hun ikke mye tillit til. Hun ble en dyktig zoolog men totalt udugelig til å omgås andre mennesker.

Boken begynner med at Rachel finner venninnen Bella død. Hun har hengt seg og etterlot et brev der hun sier at hun ikke klarer å leve videre. Alt tyder på selvmord, men Rachel prøver å finne ut hva som kan ha drevet venninnen til å gjøre dette, samtidig som Rachel, Anne og Grace fortsetter med prosjektet. Så skjer det et mord (det er jo en kriminalroman!) og inn på scenen trer Vera. Romanen utspiller seg i det området der Vera vokste opp. Hun var barndomsvenninne av Bella, faktisk dukker hun opp en gang nokså tidlig i boken når hun kommer i Bellas begravelse. Men nå kommer hun inn som etterforsker og oppretter en slags etterforskningsbase på gården.

Resten av boken er Vera sin fortelling og handler om etterforskningen, men vi følger likevel hovedpersonene videre i alle deres gjøremål og får også vite hvordan de reagerer på etterforskningen og på Vera. Vera jobber på en høyst ukonvensjonell måte. Hun deler villig ut informasjon om etterforskningen med kvinnene på gården. Dette virker forvirrende på dem, men er en del av hennes stil - og hun er svært bevisst på hva hun forteller og hva hun holder for seg selv (og sin nestkommanderende Joe Ashworth, selvfølgelig).

Det er mange forskjellige personer og miljøer som kommer under lupen: Firmaet som skal bygge ut steinbruddet - eieren har er affære med Anne, og hvorfor er kona hans så ivrig på å få stanset utbyggingsplanene? Konsulentfirmaet som er leid inn for å utrede miljøkonsekvenser (oppdragsgiverne til Rachel sitt prosjekt) - lederen sjarmerte i sin tid Rachel trill rundt, tok henne inn i bedriften og sikret seg eierskap til forskningsmetodene hennes og nå er hun for stolt til å gå sine egne veier. Den lokale godseieren som eier området der steinbruddet skal bygges og som er onkelen til Grace og hans svært ambisiøse kone - hvilken rolle har de spilt?. Broren hans var familiens sorte får - den upålitelige og fordrukne Edmund som er far til Grace.  Stesønnen til Bella har økonomiske interesser i steinbruddet - han har arvet grunnen der transporten fra steinbruddet skal foregå.

Etterforskningen ruller frem i langsomt tempo, det kommer stadig nye avsløringer og det er heller ikke mangel på ubehagelige episoder på ensomme områder, ingen bør kjøre eller gå alene i mørket! Det skaper også en egen stemning at Vera er lommekjent i området. Hun minnes sin barndom og gamle historier dukker opp. Beskrivelsen av faren hennes sin hobby og pasjon - samle på og stjele egg fra lokale ville fugler sammen med kvinnen som på den tiden eide gården der etterforskninger skjer- den er helt utrolig!

Oppklaringen er nokså uventet - men det er lagt ut pekere tidligere i historien til hva som ligger bak, så vi har ingen grunn til å klage over den.

Jeg storkoste meg med denne boken. Jeg syntes grepet med å presentere tre av hovedpersonene før etterforskningen starter fungerte godt - det gjorde sitt til å etablere miljøet og persongalleriet. Dette gjør det nesten umulig å la en av disse personene være morderen, men i denne boken var ikke det noe problem.

Det litt dystre landskapet, miljøet i landsbyen og på den psykiatriske behandlingsinstitusjonen er svært godt beskrevet. Det er mange gode personbeskrivelser - forholdet mellom Rachel og moren hennes Edie er helt ypperlig beskrevet.  Dette er ikke bare en god kriminalroman, det er også en god roman. Den største innvendingen min er at den utviklet usosiale trekk hos meg, dessuten etterlot den et savn når den var ferdig. (Det kan hende det var noen detaljer i oppklaringen som var litt sære også hvis jeg skal være pirkete, men de har jeg glemt).

Jeg har lest en annen kriminalroman som også hadde en lang introduksjon av en av hovedpersonene før forbrytelsen og etterforskningen kommer inn i bildet -. det var "Playing for the ashes" av Elizabeth George (med Inspektør Lynley og Barbara Havers), og den synes jeg er en av hennes beste bøker.