Nuruddin Farah: Lenker

I det svenske litteraturmagasinet Karavan nr. 3-4 2016 var det en artikkel i serien Författarfrändar der forfatteren Elise Karlsson skrev om hvordan Nuruddin Farahs bøker hadde påvirket hennes forfatterskap. Han har jeg aldri hørt om, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å lese ham, og etter å ha googlet litt forsto jeg at han er en svært så kjent forfatter fra Somalia som bl.a. har vært omtalt i fbm Nobelprisen, og en del av bøkene hans er oversatt til norsk. Så lærte jeg det!

"Lenker" handler om Jeebleh, en somalisk universitetsprofessor bosatt i New York som reiser tilbake til Somalia for første gang på 20 år. Målet med reisen er dels å besøke morens grav, dels å få kontakt med barndomsvennen Bile hvis niese er forsvunnet, sannsynligvis kidnappet. Boken ble gitt ut i 2003 og handlingen utspiller seg i et Somalia etter den mislykkede amerikanske intervensjonen og før den fundamentalistiske Al Shabaab-gruppens herjinger. Jeebleh ble fengslet under diktatoren Siad Barre, og ble landsforvist før diktaturet ble oppløst i 1991.

Boken har noen ganske sjokkerende åpningsscener når Jeebleh lander på flyplassen i Mogadishu og blir møtt av en ukjent person som hjelper ham med transfer til et hotell i byen. Jeebleh er svært skeptisk til Af-Laawe men føler seg presset til å ta imot hjelpen etter å bli vitne til en grusom og meningsløs voldsepisode.

Vi møter et Mogadishu og et Somalia som er fullstendig lovløs der det er rivaliserende bander som har makten i den grad noen har makt. Min første tanke var at dette vet jeg ikke om jeg vil lese en hel roman om. Men etterhvert som vi blir mer kjent med Jeebleh klarer jeg også å møte den verden han går inn i og de menneskene han oppsøker fordi han har vært glad i dem. Svært tidlig i boken velger han å bryte flere tabuer - en av dem er å avvise medlemmer av klanen han tilhører når de oppsøker ham for å få økonomisk støtte til opprusting.

Etterhvert prøver Jeebleh å nærme seg folk som vet hvor moren er gravlagt, men det er vanskelig å vite hvem han kan stole på. Det samme gjelder hans forsøk på å finne ut mer om hva som har skjedd med niesen til Bile - ikke en gang barnets far kan han være trygg på. Og Bile - han hører ubehagelige rykter om hva som skjedde med ham under diktaturets oppløsning og hvordan han har fått penger til klinikken han driver.

En av bokens sterke sider er at midt i beskrivelsene av et ødelagt samfunn finner vi eksempler på godhet og omsorg, ekte vennskap og stort mot. Det som av å til gjør den vanskelig å lese er at jeg ikke forstår hvordan det er mulig å overleve i et land der volde herjer så sterkt. Hva er grunnen til at Jeebleh og vennen Bile ikke blir drept av de krigsherrene og forbryterne de utfordrer? Jeg ser ikke dette som noen svakhet ved boken, det er mer det at jeg ikke forstår kodene i dette hardt prøvede samfunnet. Boken har ellers et greit språk, men det er vanskelig å si hvor nært det er originalen, for ikke snakke om hvor nært det er Farahs eget språk. Men historien flyter godt, det blir spennende å følge handlingen og de viktigste trådene blir fulgt opp. På slutten vet vi likevel ikke helt bakgrunnen for kidnappingen og for alt lureriet rundt morens gravsted, men det tror jeg ikke det er meningen at vi skal få vite heller.

Dette var et svært interessant innblikk i en del av Afrika som jeg kjenner svært dårlig. Men jeg er enig med en anmelder om at den norske tittelen ikke er så god. På engelsk heter boken "Links", og det får jeg bedre til å passe med alle de merkelige forbindelsene som finnes mellom folk og klaner og underklaner. "Lenker" minner mer om folk som er bundet på hender og føtter, som under et diktatur, og det er ingen treffende beskrivelse. Jeg er heller ikke begeistret for forsidebildet. Men jeg er nysgjerrig på å lese mer - kanskje en av de bøken Farah har skrevet som har en kvinne i hovedrollen?