Jørgen Gunnerud: Byen med det store hjertet

Jeg har tidligere lest "Mistanken" av Jørgen Gunnerud. Den hadde handlingen lagt til Finnmark, og jeg likte den svært godt. I denne boken er det førstebetjent Knut Moen som har saken og handlingen er lagt til Oslo. Åttende bok om Knut Moen, og min første.

Knut Moen er et positivt bekjentskap og jeg syntes mye var lovende i starten av boken. Moen kommer godt i gang med en uløst forsvinningssak som ikke overraskende blir til en kriminalsak. Det er mange interessante tråder mot eiendom, hotellvirksomhet, narkotika og familiekonflikter. Så havner Moen utenfor politiet på grunn av en sak om ulovlig innførsel av alkohol, mye tyder på at han har falt i en felle. I resten av boken opptrer Moen som privat etterforsker. Jeg synes dessverre boken taper mye på det. Han tenker som en politietterforsker men uten politiets muligheter til spaning, avlytting, bruk av offentlige registre osv. Riktignok har Moen litt kontakt med tidligere kolleger og får litt tilgang på politiets systemer på den måten, men jeg synes ikke det veier opp for disse manglene siden Moen heller ikke beveger seg lett og ledig i privatetterforskernes virkelighet.

Boken har gode naturskildringer og miljøet i byen med det store hjertet er godt beskrevet, boken har en atmosfære fra Oslos gater. Men jeg opplever etterforskningen som altfor stillestående og for meg ble det dessverre en kjedelig bok som det nesten var et pliktløp å avslutte. Det ble en krysning mellom politiroman og detektivroman uten å få med det beste fra noen av genrene. Men jeg gir gjerne Gunnerud en ny sjanse.