Denne boken fikk jeg av barna mine i 2002 og jeg begynte å lese den på en togreise fra Mosjøen til Stavanger. Men så glemte jeg den igjen på toget og den ble siden en slags dårlig samvittighet overfor de som ga den til meg, inntil den gikk i glemmeboken. Men så fant jeg den tilfeldigvis på Byttebua på Forus gjenvinningsstasjon og da var det jo bare en ting å gjøre....
Bokens hovedperson er gutten Pran som blir unnfanget under svært spesielle omstendigheter: Amrita, en ung og vakker kvinne av god, muslimsk familie er blitt foreldreløs og er på vei til onkelen i Agra for å giftes bort til Amar Nath, en rikung mann. Under et forrykende uvær blir hun skyllet opp av flommen på en fjellhylle sammen med en engelsk forsker. Hun kommer frem til Agra, bryllupet skjer fort og ni måneder etterpå dør Amrita under fødselen. Pran vokser opp i luksus hos Amar som har lite kontakt med ham og ikke undrer seg over guttens nokså lyse hud. Han utvikler seg til en ondskapsfull og egoistisk gutt som plager tjenere og fattigfolk han treffer på gaten. Når faren ligger for døden av spanskesyken avslører tjenestepiken Anjali at Pran ikke er sønnen hans. Amar dør og Pran blir kastet på gaten. Han har ingen venner, selv tiggerne avskyr ham.
Kampen for å overleve blir beinhard og han havner snart på et bordell. Så blir han solgt til fyrsten av Fatehpur som hejraen Rukshana (og unngår såvidt kastreringskniven). Rukshana blir kastet inn i et vell av intriger og han lærer gradvis å gli inn i rollen sin, helt til han får en mulighet til å rømme. Hans neste "tilværelse" blir i Mumbai, denne gangen som Robert/Bobby, en slags fostersønn til misjonærekteparet Macfarlane. Pastoren er fanatisk opptatt av raseforskning, Elspeth søker tilflukt i teosofi og har en venninne, Mrs Pereira som driver med spiritisme. Bobby blir snart Mrs Pereiras fortrolige og medhjelper.
Samtidig har Bobby gjort seg godt kjent med havneområdene i Mumbai og fått sine venner og partnere der. Noe av dette blir det forretninger av. En dag treffer han den unge, foreldreløse Jonathan Bridgeman. Han er født og oppvokst i India og er nå på vei tilbake til sin onkel i England for å få en britisk skolegang. Men først vil han kjøpe seg en indisk hore og ha et skikkelig grøftefyll. Bobby har sine kontakter og finner en jente til ham. På veien til Jonathans hotell blir de angrepet av mobben. Bobby kjenner faresignalene og stikker, Jonathan er døddrukken og ikke i stand til å gå selv og blir stukket ned og drept. Bobby finner Jonathan sine papirer og dagen etter er han på vei til England med en ny identitet.
Livet som engelsk kostskolegutt og seinere student blir nesten like fargerikt, og etter en stormende men ulykkelig kjærlighetshistorie blir Jonathan med på en antropologisk ekspedisjon til Afrika ledet av den unge damens far. Ekspedisjonen får problemer, den afrikanske stammen som professoren hadde et godt forhold til på tidligere reiser er nå under press og er lite velvillig stemt overfor inntrengerne. Jonathan fanger opp signalene som den kameleonen han har blitt, og når resten av ekspedisjonen bukker under for de innfødtes raseri står han klar til å følge en kamelkaravan videre - hvor den nå må bringe ham.
Bokens engelske tittel er "The impresionist". Jeg synes den er mye mer dekkende. Pran/Robert/Jonathan er jo ikke først og fremst uekte, han er en kameleon, han omskaper seg selv etter som situasjonen krever av ham. Boken er full av burleske historier - en av de saftigste er tigerjakten i Fatehpur der alle skyter på hverandre og Pran klarer å rømme. Kunzu maler med bred pensel, vi møter en masse bipersoner og flere av dem får en skikkelig introduksjon. Det er noe Dickensk over måten han skriver på. Noen av personene er ganske ufyselige, men de fleste har fullt opp med både laster og dyder.
Pran selv fremstår som en som overlever ved å tilpasse seg omgivelsene og situasjonene han opplever. Borte er det ondskapsfulle barnet han engang var (og som kanskje var et produkt av et liv i luksus og uten kjærlighet). Han lever seg fullt og helt inn i alle de rollene han får tildelt - helt til det blir nødvendig å gå videre, og da er han åpen for alt som måtte by seg.
Boken gir oss et svært fargerikt møte med India i første halvdel av 1900-tallet, og også med engelsk kostskolemiljø. Boken er akkurat passe lang. Drøye 400 sider må til for å presentere oss for alle de fargerike miljøene som Pran opplever. Hadde den vært skrevet i dag med tidens megaboktrend hadde den kanskje vært over 800 sider..... Jeg har lest bøker fra India som har gjort dypere inntrykk på meg, men dette var likevel artig lesning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar