Long Litt Woon:Stien tilbake til livet

Dette var en bok som plutselig dukket opp - jeg tror jeg hørte en anmeldelse på radioen og så dukket boken opp i hyllen for nye bøker på biblioteket. Tittelen er jo uvanlig: Stien tilbake til livet. Om sopp og sorg. Den måtte jeg bare lese.

Long Litt Woon er en norsk magister i sosialantropologi med bakgrunn fra Malaysia. Mannen hennes, Eiolf Olsen døde plutselig og helt uventet for noen år siden. I boken skriver hun om sorgen sin, og om hvordan hun engasjerer seg i soppforeningen og gjennom det langsomt kommer tilbake til en normal tilværelse.

Dette er en helt spesiell bok. Den veksler mellom kapitler der hun skriver nokså åpent om sin kjærlighet og sin sorg og sin ensomhet som enke, og kapitler med fagstoff om sopp, om soppforeningen og hennes opplevelser på soppjakt. De to delene er satt med forskjellige typer, til og med litt forskjellig farge. Dette synes jeg fungerer godt. Hun skriver lett og flytende og jeg synes nesten det er aller best i beskrivelsene av soppmiljøet, om skrevne og uskrevne lover, om gleder og om manier. Her merker vi tydelig hennes bakgrunn som sosialantropolog og hun er like nådeløs mot seg selv som sine soppkolleger der hun analyserer "vi rare mennesker".

Hvis du har en liten anelse av interesse for matsopp (og det har jeg), vil du få stor glede av de saklige og lærerike kapitlene om diverse sopparter, de fleste hentet fra norsk natur. Hun skriver også riktig fornøyelig om hvordan synet på sopp - hva er spiselig, hva er godt, hva er farlig - noen ganger varierer mellom landene og hun selv fremstår som nokså pragmatisk. Det er et artig kapittel om Fleinsopp og fleinsopprus - det var visst ikke lett å finne saklig informasjon om dette temaet, sikkert på grunn av en tanke om at det vil virke som ruspropaganda å informere om Fleinsopp, men dette skremmer ikke Long Litt Woon. Jeg synes hun gjorde dette på en bra måte - jeg kan ikke skjønne at dette kan virke fristende på noen som leser om det, men det var interessant lesestoff.

Dette var en perle av en bok! Når jeg leser boken får jeg en følelse av at sopp-plukkeren tar den sørgende enken i hånden og leier henne videre i livet - kapittel for kapittel. Synd det er vinter nå - men sesongen begynner visst allerede på våren igjen (det er en av de tingene jeg har lært).