mandag 21. mai 2018

Hiromi Kawakami: Merkelig vær i Tokyo


Merkelig vær i Tokyo

Dette var sånn bok som jeg lånte på biblioteket på grunn av utseende. En ung jente som svever i lufta inne i en slags bar som har både moderne, gammelmodige og eksotiske trekk. Baren Saturo er også et samlingssted for hovedpersonene for denne japanske boken, og spising og drikking forekommer på nesten hver eneste side.

Jeg-personen Tsukioko er 38 år. Hun er ofte alene og sitter gjerne i baren og drikker. Ensom er hun vel også. En kveld treffer hun på sin gamle lærer. Han er tretti år eldre enn henne, han er pensjonert og lever alene. De kommer i prat og det oppstår en slags gjensidig forståelse mellom dem som utvikler seg til et ganske spesielt fellesskap. De treffer hverandre på Saturo, men også på utallige andre barer, spisesteder, parkbenker og overalt spiser de japansk mat og drikker øl eller sake. Læreren (eller Sensei, som Tsukioko kaller ham, Sensei betyr lærer på japansk) kan virke klok og innsiktsfull, men kan like gjerne være sær og avvisende.
Dette umake paret vandrer ut og inn i hverandres liv. De treffer hverandre som regel bare på overfladiske drikkesteder og vi aner en underliggende lengsel etter noe annet, noe mer, noe dypere.
Så kommer de hverandre omsider litt nærmere, frem mot den vemodige slutten. Og hva sitter jeg igjen med? Et lite innblikk i japansk storbykultur. En slags kjærlighetshistorie og noen refleksjoner over om det er npen forskjell på alene og ensom.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar