tirsdag 22. mai 2018

Ali Smith: Autumn


Autumn
Ali Smith er en skotsk forfatter. Jeg har tenkt på henne som en ung skotsk forfatter, men det var kanskje for tjue år siden for nå har hun rukket å bli 55 år. Jeg har lest en del av henne før, og det meste har jeg likt, noe har jeg likt svært godt.
Denne boken er den først i en serie hun skriver med årstidene som en slags innramming. Hun har gitt ut den neste , "Winter", og den er på ingen måte en fortsettelse av denne, så disse bøkene henger nokså løst sammen.
Dette var en vakker bok å lese. En bok som gjorde meg varm om hjertet, som jeg ikke likte å legge fra meg og heller ikke ønsket å bli ferdig med. Det er to hovedpersoner. Elisabeth Demand, 32 år og Daniel Gluck, over 100 år (husker ikke nøyaktig alderen hans). Daniel bor på sykehjem og har ikke lenge igjen. Han ligger for det meste tilsynelatende og sover, men vi opplever hans mange tanke - og drømmesprang når han beveger seg inn og ut av bevisshet flere ganger i boken.
Elisabeth og Daniel ble naboer når Elisabeth var en liten jente og da var Daniel allerede en gammel mann. De utviklet et varmt og nært vennskap, noe Elisabeth sin mor var svært lite begeistret for.
Vi opplever Daniels drømmeverden og Elisabeth som besøker ham jevnlig på sykehjemmet og sitter og leser ved sengen hans, med Brexit-avstemningen med alle sine "fake news" som bakteppe. Resten av boken er tilbakeblikk, tildels på hvordan vennskapet deres utvikler seg og tildels på tidligere hendelser i Daniels liv eller også på hendelser og personer som på en eller annen måte har hatt innvirkning på Daniels forhold til kunst og kultur.
En av disse personene er kunstneren Pauline Boty, Englands fremste kvinnelige pop-kunstner som dessverre døde ganske ung. Noen av maleriene hennes forestiller Christine Keeler som ble kjent gjennom Profumskandalen på sekstitallet. Pauline Boty blir på flere måter et slags samlingspunkt for Elisabeth og Daniel. Ali Smith skriver godt og levende om kunst, det merket jeg i den forrige boken hennes "How to be both". Genialt at forlaget har klemt inn et utsnitt av ett av Christine Keeler-bildene på innsiden av paperback-coveret. Jeg er på ingen måte noen kunstkjenner, men jeg blir veldig nysgjerrig på disse maleriene!
Ali Smith har noen herlige beskrivelser av enkelte dagligdagse opptrinn. Hun gir et par spark til det britiske byråkratiet (egentlig til all verdens byråkratier) gjennom Elisabeths forsøk på å få pass-søknaden sin godkjent av det engelske postverket. Der er også noen kostelige avsnitt om TV-konkurranser om jakten på de beste antikvitetsfunnene. Dette er en aktivitet som Elisabeths mor har engasjert seg i.
Jeg elsket å lese denne boken, og gleder meg til de andre årstidene. Og så må¨jeg jo sjekke ut hvor jeg kan få sette Pauline Boty-bilder, da!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar