Ruth lillegraven: Alt er mitt

Dette er ikke en genre som jeg leser mye av - en mellomting mellom triller og krim fra et norsk besteborgermiljø. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, men av og til er det greit å prøve litt nye forfattere.

Clara og Haavard er et vellykket ektepar som bor på Oslos beste vestkant. Clara er byråkrat i justisdepartementet. Hun er ambisiøs og har jobbet hardt med et lovforslag som skal sikre bedre oppfølging i varslingsaker om barnemishandling. Haavard er barnelege på Ullevål. En kveld kommer et poakistansk par til barneavdelingen med sin sønn som er hardt skadet. Gutten overlever ikke, og Haavard og kollegaen hans oppdager at skadene skyldtes fysisk vold og ikke en ulykke.

Denne saken utløser to brutale drap som begge får innvirkning på arbeidsplassene til ektefellene, hver på sin måte. Så nøstes historien opp med tilbakeblikk på oppveksten deres. Clara vokste opp i en vestlandsbygd med en kjærlig men plaget far og mor som fullstendig manglet omsorgsevner. Haavard vokste opp med en svært dominerende far som ikke tilga sønnen at han valgte medisinen fremfor jusen.

Vi følger ektefellene på deres arbeidsplasser - Haavard på seminar med kollega og elskerinne, Clara navigerer rundt i maktstrukturene i Justisdepartementet. Men ikke alt er som vi tror, det er flere lik gjemt i skapene.....

Boka blir fortalt gjennom de viktigste aktørene, først og frems Clara og Haavard men flere bipersoner slipper også til. Clara forteller på nynorsk, Haavard og de fleste andre på bokmål. På den måten får vi sett historein fra mange vinkler og jeg synes det passer godt. Ingen av personene lyver til oss, men de forteller ikke alt, så historien blir snudd på hodet et par ganger. Likevel ikke så mye at det blir dette som driver historien. Det blir viktigere å finne ut mer om hva som foregår i hodet på de involverte.

Jeg synes Lillegraven er god når hun beskriver maktspillet i departementet. Det er nok satt på spissen men ikke så mye at det mister troverdigheten, spesielt når en tenker på alt som har skjedd i nettopp Justisdepartementet under de to siste regjeringene. Jeg synes også hovedpersonene er godt tegnet. De blir ikke fremstilt verken sympatiske eller usympatiske, det er ikke personer jeg blir glad i, men likevel får jeg en slags forståelse for at de kan handle som de gjør.

Artig at dette er Ruth Lillegravens debut som romanforfatter. Hun har tidligere gitt ut barnebøker og diktsamlinger. Jeg likte å lese boka, men det er ikke sikkert jeg leser mer av henne.