En fin liten bok der Jan Grue skriver om sitt liv i en kropp med en alvorlig sykdom som gjør ham sterkt bevegelseshemmet. Jan Grue vokste opp i et hjem der han fikk mye støtte og oppmuntring for å kunne leve et så godt liv som mulig og har vel også fått mye av den hjelpen han trenger fra helsevesenet i Norge. Likevel er det svært tankevekkende når han skriver om alle hindringene han som bevegelseshemmet møter på sin vei. Han kommer også ofte innom hva slags forhold han har til sin egen kropp, er den venn eller fiende, skal han forsone seg med den og de vanskelighetene han har eller skal han prøve å nå lenger, overgå alle vanskeligheter, gjøre alt som alle andre gjør, og til hvilken pris?
Jan Grue skriver svært godt om sitt liv og sine lengsler mot et godt liv, "et liv som ligner vårt". Han har reist mye og våget mye som andre med samme kroppslige utfordringer kanskje ikke ville ha gjort. Han har studert i Amsterdam og California, reist mye med fly, tatt mange kamper for å få med seg sin elektriske rullestol som han er avhengig av.
Det er sterkt når han skriver om opplevelsen å bli far, men det er nesten enda sterkere når han går inn på hva det vil si å leve med et stigma, hva det vil si å leve hele livet med en sorg over den skrantende kroppen sin UTEN å bli sentimental og selvmedlidende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar