Karin Fossum: Formørkelsen

Det grusomste i denne boka er beskrevet på de første sidene. Ekteparet Sylvi Renate Roos Madini og Miele Madini med den 18-måneder gamle sønnen Elias bor en natt på hotell Annabelle i Oslo. De har et slags siste oppgjør før skilsmissen som er under oppseiling og der begge vil kreve foreldreretten til sønnen. Men tidlig om morgenen faller Elias ned fra balkongen i syvende etasje og dør momentant. Blir han sluppet ned fra balkongen, slik Sylvi forklarer seg på de første sidene? De har helt forskjellige versjonen av hva som skjedde den natten, og det er dette som er starten på etterforskningen til Konrad Sejer. I første omgang fører dette til at ingen av foreldrene blir dømt for drap eller forsømmelse. De er likevel begge to fortsatt mistenkte, og det er her romanen beveger seg - i spenningsfeltet mellom ekteparet. Og liksom de gir svært motstridende forklaringer på hendelsesforløpet på hotellet beveger de seg også i hver sin retning og angriper hverandre fra hver sin kant om enn på nokså forskjellig måte.

Det er opplagt at i det minste en av dem er skyldig i drap eller grov forsømmelse, og Sejer håper de skal avsløre seg når de begge er på frifot i hvordan de opptrer alene og mot hverandre. Og de foretar seg litt av hvert, hver på sin kant. Miele møter vi på arbeidsplassen sin og på en reise hjem til småbyen Obrenovac i Serbia der han treffer søsteren Marijana og moren Zora. Sylvi flytter hjem til moren Irene Roos. Det er konfrontasjoner på gravplassen, bilen til Miele blir tagget, vinduene i huset der Sylvi bor blir malt svarte for å nevne noe. 

Konrad Sejer slipper ikke taket i saken, intervjuer mulige vitner, karaktervitner, oppsøker både Sylvi og Miele men kommer ikke mye lenger. Gradvis ser det ut til at de to går over i en ny fase av livet, men sorgen over den tapte sønnen sammen med dårlig samvittighet får Sylvi og Miele til å trå over noen grenser og det topper seg i en dramatisk hendelse som gir oss forklaringen på hva som skjedde på hotellrommet den natten.

Karin Fossum  skriver godt om hva som beveger seg i menneskesinnet, og styrken i denne boka er ikke ytre spenning, heller ikke at hvordan saken får sin endelige forklaring, den gjettet jeg meg til tidlig. Den ligger heller i spenningene som oppstår mellom to mennesker i både kjærlighet og hat, sammen med gode miljøbeskrivelser, både av arbeidsmiljøet av de to hovedpersonene og av familiebakgrunnen deres.

En god Karin Fossum-krim, synes jeg, ikke hennes beste, for jeg synes "Elskede Poona" rager høyest.