Det veldig vellykkede (og hvite, men absolutt ikke rasistiske) nabolaget Shaker Heights får gjennomgå i denne romanen og blir stående som et typisk eksempel på amerikansk liberal middelklasse.
Familien Richardson under strengt oppsyn av moren, Elena, står i sentrum. Hun og mannen har, i tillegg til huset sitt, en leilighet i en flermannsbolig et stykke unna som de pleier å leie ut til mennesker som fortjener et godt sted å bo. Her flytter kunstneren Mia inn med datteren Pearl. Pearl går i samme klasse som Moody Richardson og snart blir Pearl nær knyttet til familien.
Mia og Pearl har hatt en omflakkende tilværelse og det kan virke som Mia har noe mørkt og dystert å trekke på, men nå vil hun i alle fall at de skal prøve å slå seg til ro her. Og det gjør de, og i begynnelsen er alt såre vel - Mia tar ekstrajobb som hushjelp hos Elena men har nesten status som venn av familien. Pearl er kompis med Moody, men betatt av Moodys storebror Trip mens Izzy, Richerdsonfamiliens "enfant terrible" finner en atmosfære hjemme hos Mia og Pearl som hun liker og får hjelpe Mia med arbeidet hennes.
Så dukker det opp saker og ting som gjør det tydelig at Mia har litt andre verdier enn familien Richardson. Et vennepar vil adoptere et spebarn med asiatisk opphav, men så viser det seg at moren i høyeste grad er tilstede og ønsker å ta seg av barnet sitt. Mia hjelper den unge moren med å engasjere advokat, mens Elena og mannen hennes støtter det barnløse ekteparet. Dette gjør Elena så rasende at hun begynner å snoke i Mias fortid og konsekvensene blir dramatiske.
Historien er greit fortalt, men jeg synes aldri at den tar av. Det er noe flinkt og skolepikeaktig over måten Celeste skriver på, og jeg synes også at hun smører litt for tjukt på. Elena Richardson blir neste parodisk, forfatteren kunne gjort mye mer av hvilke problemer hun har som har ført til hennes trang til å følge regler og rettesnorer i ett og alt. Mia kunne godt ha vært problematisert mer, hun fremstår etterhvert som varm, edel og litt heroisk men hun har tross alt påført datteren sin et liv der hun aldri har kunnet knytte bånd til andre mennesker.
Litt for mye skolestil, dette her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar