Umberto Eco: Gravlunden i Praha

Umberto Eco skriver  i denne romanen om antisemittisme og andre fordommer og hvordan myter og "fake news" blir fabrikert og presentert for befolkningen i 1800-tallets Italia og Frankrike. Alt er sett gjennom  den italienske falskneren og jødehateren Simonii's øyne. Simonii er utdannet advokat men fikk sine første jobboppdrag med å fabrikkere falske dokumenter hos en tvilsom notar og ble senere en ekspert på området. Han er sterkt påvirket av sin bestefar, en fanatisk motstander av sosialisme, kommunisme, frimureri og jødedom som han mener henger sammen, mens Simonii's far var kommunist og glødende hater av jesuittene og den katolske kirke. Simonii selv er motstander av all disse ismene, men særlig av jødene. 

Vi møter ham når han nettopp har møtt den unge østerriske legen Sigmund Freud. Han forakter Freuds' fremdeles noe uferdige teorier om drømmetydningens betydning for kurering av sinnslidelser. Men så lider han selv av hukommelsessvikt og forvirring og har noen merkelige opplevelser med en abbed som bor i samme hus som han selv bor. Likevel inspirert av Freud begynner han å føre dagbok, det viser seg at det gjør abbeden og, og gjennom dagbokutveksling mellom de to og lange avsnitt av forfatteren selv følger vi Simonii fra hans ungdomstid til han som aldrende skal i gang med å plassere ut en bombe i Paris Metro.

Vi følger Simonii gjennom Garibaldis samling av Italia, Napoleon III's fall i Frankrike, den tyske/franske krigen og Pariserkommunens dager, følger Dreyfus-saken og andre hendelser som er kjent fra historien. Simonii deltar i spionasje og oppildner til konspirasjoner og sammensvergelser. Han bygger seg opp en stadig større formue ved bruk av alle tenkelige triks, utpressing og tjueri og er heller ikke fremmed for drap. Noen ganger støtter han jesuittene og kirken mot frimurerne, andre ganger omvendt. Men hans store livsoppgave er å fabrikere dokumentasjon av jødenes påståtte ondskap og planer om verdensherredømme, bl.a. gjennom en beskrivelse av et fiktivt hemmelig møte av fremtredende jøder på en jødisk gravlund i Praha. Hans dokumenter blir dels solgt, dels stjålet men blir til slutt et vesentlig bidrag til de såkalte "Sions vises protokoller", en samling forfalskninger som ble brukt av Hitler under nazismens fremvekst.

"Forfatteren" i boka skriver at aller personene i boka har levd, med unntak av Simonii selv. Boka er også gjennomillustrert med tegninger og trykk, noen fra autentiske tidsskrift fra 1800-tallet, og mange av hendelsene i boka er historiske hendelser eller bygger på historiske hendelser. Så ja, det meste i boka har skjedd eller kunne ha skjedd. Boka er en tankevekker når det gjelder hvordan det er mulig å bygge opp hatkampanjer og er på den måten blitt mer aktuell igjen etter de siste års utvikling med russiske trollfabrikker og Trumps twitringer.

Boka er spennende og lesverdig, og jeg blir spesielt nysgjerrig på hvordan historien med abbeden egentlig har seg. Likevel synes jeg ikke at boken fungerer helt som roman. Simonii selv blir altfor grotesk, ond og fanatisk og han har absolutt ingen menneskelige sider. Vi møter heller ikke noen andre sympatiske mennesker i boka, heller ikke noen av de andre strømningene og bevegelsene som var i Europa på attenhundretallet. Dette synes jeg dessverre svekker troverdigheten av den historien som Eco vil fortelle, den blir litt for endimensjonal .