Forfatteren av denne boka har gitt ut flere diktsamlinger, og dette er hans første roman. Han er vietnameser, født i Vietnam og vokst opp i USA. Denne boka er nok for en stor del selvbiografisk uten at det står noe sted, jeg kan tenke meg at mange detaljer som f.eks. navn er oppdiktet.
Boka er utformet som et (eller en serie) brev til hovedpersonens mor, Rose. Hun kommer aldri til å lese brevene for hun er analfabet og snakker i tillegg svært dårlig engelsk. Men hun har klort seg fast i byen Hartford, Connecticut etter ankomsten til USA og siden den brutale ektemannen heldigvis stakk av har hun forsørget seg selv, moren Lan og sønnen med å stelle neglert i diverse skjønnhetssalonger.
Vi følger Little Dog , eller Veslehunden som oversetteren har valgt å kalle ham, i bakgårdene, i den litt forsofne skjønnhetssalongen full av kjemikalier, på sykkel rundt i distriktet, i gatene og på landeveiene og for det meste på livets bakside.
Vi følger ham tilbake til Vietnam, før han ble født, før moren hans ble født, når Lan har et dramatisk møte med amerikanske soldater men også et romantisk møte med Paul, soldaten som skal bli Veslehundens bestefar.
Rose er glad i ham men begynner å slå ham når han er fire år. Barndommen preget av nærhet og samtidig rå brutalitet. Moren har selv vokst opp i et samfunn preget av vold og krig, det er en del av språket hun har lært seg. Slik hun selv blir slått av sin mann. Bestemoren prøver å beskytte ham. Når han er 13 ber han henne om å slutte å slå, og fra den dagen holder hun opp.
Han begynner med sommerjobb på en tobakksfarm. Det er hardt arbeid men han tjener litt og så treffer han Trevor, barnebarnet til han som eier farmen som prøver å komme vekk fra en alkoholisert og brutal far. Og så tar boka en ny vending, det er samværet med Trevor som står i sentrum, Det er vennskap og øhet og lekenhet, men det er også marihuana, kokain, senere går Trevor over til heroin også. Det er også sex, i begynnelsen famlende, usikker sex, senere er det røff og mer brutal sex, men Veslehunden er vant til vold og smerter.
På slutten av boka død Lan, og han reiser til Vietnam sammen med Rose for å begrave bestemoren der hun har vokst opp og vi får et nytt møte med det Vietnamesiske samfunnet i moderne tid.
Dette er på ingen måte en politisk roman, men Ocean Vuong skriver likevel med innsikt om problemene med stoff og med vold i det amerikanske samfunnet, livet på skyggesiden og ikke minst rasismen og utenforskapet som hovedpersonen møter hele tiden.
Det som gjorde mest inntrykk på meg i denne boka var kanskje språket. Det er lett å forstå at han har skrevet mye poesi. Det er noe poetisk over selv de mest inngående skildringene av nød, forfall og elendighet. Det er akkurat som om forfatteren klarer å lage vakre øyeblikk i alt som han opplever, alt som han ser. Skjønnheten finnes dypt inne i den hundsete, mobbete og ofte nedtrykte personen Veslehunden, og han klarer å trekke det frem og dele det med oss.
Noen øyeblikk jeg husker fra boka: Den grusomme apescenen. Alle scenene med Trevor og Veslehunden i tobakkslageret, scenen der Lan dør. Sykkelturene. Den marihuanarøykende bestefaren Paul. Ingen spesielle scener med Rose, kanskje det er en liten svakhet med boka - at hun på en måte svinner hen selv om boka er skrevet som brev til henne?
Jeg kunne godt tenkt meg at oversetteren hadde beholdt det engelske "Little dog", det klinger bedre som navn enn Veslehunden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar