Nok en krim. Arnaldur Indridason skuffer aldri! Jeg trodde jeg hadde lest alle bøkene hans med Erlendur som etterforsker, men så kom jeg over denne som jeg ikke hadde lest før.
Det er et grusomt drap som blir oppdaget i et boligområde i Reykjavik. En gutt blir funnet knivstukket ute i vinterkulden. Gutten het Elias og var sønn av thailandske Sunee og islandske Odinn. De er nå skilt, og Sunee er aleneforsørger og har også tenåringssønnen Niran som hun hadde med seg fra Thailand.
De meste av etterforskningen pågår i Reykjavik i snø og kulde. Det oppstår mistanker om at drapet er rasistisk motivert og flere av elevene og lærerne på skolen der begge guttene går blir avhørt. Elias er arbeidsom og er i grunnen godt likt på skolen selv om han strever litt med det islandske språket. Niran derimot er lite integrert i det islandske samfunnet og er bl.a. motvillig til å lære språket. Han er sammen med en liten gjeng med lignende bakgrunn - hva driver de med egentlig?
Niran forsvinner kort tid etter drapet, er han i fare? Eller kanskje han vet noe eller er involvert på noen måte? Men Niran har også vært svært glad i sin bror og nå er han den eneste Sunee har igjen.
Samtidig er Erlendur litt engasjert i en forsvinningssak han har jobbet med tidligere. En kvinne har forsvunnet fra mannen sin - de hadde begge to forlatt sine tidligere partnere. Det viser seg at for mannen var ikke dette første gangen - og der ser ut til at han kanskje er på god vei inn i et nytt forhold. Erlendur begynner plutselig å få telefoner fra en kvinne som virker som hun har problemer men som ikke tør å snakke ut om dem, har dette sammenheng med forsvinningssaken?
En av lærerne på skolen har svært innvandrerfiendtlige holdninger og har en fortid i et miljø med sterke bruntoner. En gammel pedofilisak dukker opp i nærområdet der Sunee bor, kan den ha noen forbindelse til drapet?
Når sløydlæreren finner at en tollekniv er borte fra sløydsalen setter dette fart i etterforskningen, men det blir likevel noen krokveier før saken blir oppklart.
Boka er full av gode miljøskildringer. Det er Reykjavik om vinteren som står i sentrum, og samtidig får vi et lite innblikk i holdningene til innvandrere i det islandske samfunnen tidlig på 2000-tallet. Erlendur selv kjemper med sine demoner, både broren som forsvant når han var liten og det at han aldri klarte å opprettholde et godt forhold til de to barna sine når han og kona gikk fra hverandre.
Det er i det hele tatt mye fint i denne boka. Arnaldur Indridason skriver gode romaner om kriminalsaker og det er en fryd å lese. Nå ser jeg at det nylig er kommet ut en ny bok av han på norsk, så jeg har noe å glede meg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar