Leif Enger: Når sola vender tilbake, vil vi vite

Det hender at oversatte bøker får titler som er helt forskjellige fra originalen, og noen ganger er dette helt ubegripelig. Særlig når originaltitelen har navn etter hovedpersonen, i denne boka Virgil Wander. Ellers har jeg ikke noe å si på oversettelsen. Språket i denne boka er nydelig, av og til nesten lyrisk og jeg antar at det skyldes en god original og en like god oversettelse.

Jeg leste Leif Engers første roman "Ned til elva" når den kom ut og likte den svært godt. Jeg likte stemningen og måten en gradvis kom inn under huden på de viktigste personene i boka. Hovedpersonene var barn til en mann som trodde at han var en av guds utvalgte og hadde overnaturlige evner.  

Gudstroen er ikke så sterkt fremme i denne boka, men det forekommer noen overnaturlige hendelser, eller kanskje det er bare hallusinasjoner eller drømmer?  Boka er lagt i munnen på hovedpersonen,  Virgil Wander som er rekonvalesent etter at han kjørte av veien og havnet i idet iskalde vannet i Lake Superior. 

Lake Superior er den største og nordligste av de store sjøene i USA. Vi er i Minneapolis, i den fiktive småbyen Greenstone ved bredden av sjøen, et like stykke fra byen Duluth. I dette området bor det mange med skandinavisk avstamning. Leif Enger selv stammer også fra Norge.

Virgil er midt i livet. Han er deltidsansatt i kommuneadministrasjonen og driver også byens kino i en ærverdig gammel bygning der han også har en leilighet. Etter ulykken strever han med å komme tilbake til en "normal" tilværelse. Han er glemsom og leter etter ordene, kan han egentlig klare seg alene?  Når han treffer på den 60-årige Rune fra Tromsø som foreløpig bor i telt passer det godt å ta ham inn i leiligheten. Rune er en mester i å bygge og sende opp drager og han leter etter sønnen Alec. Alec var resultatet av en ungdomsforelskelse for mange år siden og Rune fikk nokså nylig vite om ham. Men Alec forsvant sporløst i et småfly for lenge år siden og etterlot seg kona Nadine og sønnen Bjørn.

Rune blir værende for å bli bedre kjent med barnebarnet sitt og kanskje finne mer ut om hva som skjedde med sønnen. Virgil begynner å kjøre filmer igjen og er ellers ofte med med Rune når han flyr drager. Virgil hjelper kollegaen Ann til å overtale en av byens tilbakevendte rikinger til å engasjere hennes arbeidsledige mann Jerry til diverse oppussingsprosjekter. Og så er det den lett alkoholiserte Shad Pea som liker å fiske og taper i kampen mot en kjempestørje. Sønnen Galen prøver senere å hevne faren.  Den avdankede men hjertevarme sangerinnen Lucy dukker opp, det er flere dødsfall og et bryllup, men ingen barnefødsler. Til og med Bob Dylan stikker innom.

Og sånn går dagene. Det skjer ikke så mye i denne boka, eller det skjer mange småsaker som hver for seg virker nokså ubetydelige men likevel er med på å drive boka langsomt fremover mot det som kan fortone seg som et slags høydepunkt, nemlig fiaskofestivalen i Greenstone og etterspillet etter denne. Og jeg lever meg inn i boka og har mange fine stunder sammen med Virgil og noen triste også.

Dette var en svært fin bok, befolket av mennesker som prøver å holde fast ved livet og hverandre i en småby som ellers er rammet av industrinedleggelser og forfall.