Arnaldur Indridason skriver islandsk krim på sitt beste. Denne tittelen som dukket opp på Sølvberget bibliotek trodde jeg ikke jeg hadde væt borti, og ganske riktig, det var kanskje den siste av bøkene om Erlendur som jeg ikke hadde lest.
Innledningen er grotesk nok - en liten unge gnager på noe som viser seg ikke å være en del av grillmaten med derimot en menneskeknokkel. Der viser seg at knokkelen stammer fra en byggetomt i nærheten. Erlendur og kollegaene hans blir satt på saken - det blir avdekket et skjelett som må ha ligget der i 40-50 år.
De blir en langsom etterforskning, blant annet fordi utgravingen blir svært komplisert og det tar tid før de har fått gravd frem hele skjelettet. Etterforskningen følger to spor. Det ene dreier seg om beboerne av et lite hus, nærmest en hytte som skal ha vært leid ut på 40-tallet. Men det fantes ingen oversikt over leietakerne, på den tiden var det stor bolignød og i dette området var det ingen som var registrert noe sted, men det er fortsatt noen som husker vagt at det skal ha bodd folk i huset. Det andre sporet dreier seg om eieren av tomta og hytta. Han var lykkelig forlovet og skulle gifte seg en gang på 40-tallet, men jenta forsvant før bryllupet. Ingen visste hvor hun hadde tatt veien og ifølge familiehistorien hadde jenta gått på sjøen. Det viser seg etter hvert at hun hadde vært gravid etter en voldtekt når hun var på gårdsarbeid nordpå. Hadde det blitt for mye for kjæresten hennes?
Parallelt med etterforskningen får vi historien til en familie som bodde nettopp i en slik hytte. Kvinnen i huset hadde vært gravid med datteren Mikkelina når kjæresten forsvant på havet. Hun giftet seg etter noen år med Grimur. Da var datteren skadet etter en sykdom, kunne ikke gå og heller ikke snakke. Det viser seg at Grimur er en brutal kjeltring som slår og tyranniser henne i årevis. De får to sønner og også de oppfører han seg truende mot, men aller verst mot jenta. Det er en sjeldent stygg mishandlingshistorie.
Etterforskningen avdekker gradvis sporene etter utleieforholdet og også flere detaljer om den forsvunne ungjenta, men det er først helt mot slutten at vi får greie på hvem som var begravet i skråningen, og selv ta tar det tid å få frem hvem som var ansvarlig for drapet.
Mye av denne boka handler egentlig om mennesker som bodde i utkanten av Reykjavik for 50-70 år siden, Vi kommer til og med borti de amerikanske forlegningene fra krigens dager. Boka gir et svært interessant og levende tidsbilde av forholdene for fattigfolk og for kvinner på Island i denne perioden som vi også kjenner igjen fra de senere bøkene til Indridason med handling nettopp fra denne tida.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar