Stina Jackson: Sølvveien

Denne fikk jeg lyst til å lese etter jeg var ferdig med "Ødemark" av samme forfatter. Stina Jackson skriver også her krim fra de tynt befolkede skogene i Nord-Sverige, og det gjør hun godt! (Er ikke hele Sverige nord for Stockholm skogkledt og tynt befolket, forresten??) Dette var hennes debutroman, og hvilken debut!

Det begynner med læreren Lelle, døpt Lennart, som kjører om nettene langs Sølvveien,  riksvei 95 som strekker seg fra Skellefteå til Junkerdal tollstasjon. Han leter etter spor etter datteren Lina som forsvant fra busstoppet i Arvidsjaur 3 år tidligere. Inn og ut alle sideveiene, stopper ved gårdene, hvis de er bebodd spør han om folk har sett henne, hvis de er ubebodde går han inn og sjekker selv. Denne frenetiske letingen har gjort ham til en enstøing og Anette, Linas mor har flyttet fra ham.

Maja og moren Silje har reist til Arvidsjaur for å bo sammen med Torbjørn som Silje har datet på nettet. Maja har ikke noe sted hun kaller hjemme, Silje har aldri klart å slå seg til ro noe sted. Det går mye på vin og piller. Vil det bli bedre hos ungkaren Torbjørn? Maja streifer rundt alene og en kveld treffer hun tre brødre som er ute og fisker. Den ene, Carl Johan er ganske kjekk og viser interesse for henne også. Snart er de et par. Foreldrene til brødrene  er skeptiske til staten og har verken TV eller mobiltelefoner og guttene har fått hjemmeundervisning. Med hardt arbeid der voksne og ungdommer må delta klarer de seg med mat og andre livsnødvendigheter. Maja blir tatt godt imot i familien.

Lelles og Majas veier krysser hverandre. Så forsvinner nok en ung jente og det skjerper bare Lelles iver etter å lete etter datteren sin. Han kommer i kontakt med flere underlige typer på turene sine og til slutt blir det en dramatisk konfrontasjon.

Det er flere mulige skyldige å bortføre tenåringsjenter, noen er bevæpnet og andre ikke og få har helt rent mel i posen. Men jeg blir likevel ikke så veldig overrasket når vi kommer til bunns i saken. Det svekker ikke boka, dette er ikke en "whodunnit krim". Og intrigen er godt bygd opp, jeg føler at alt som skjer kunne ha hendt i virkeligheten ut fra omstendighetene rundt hovedpersonene.

Jeg følger med Lelle rundt på veiene der han samtaler med sin forsvunne datter i bilen og jeg følger også med Maja der hun lister seg vekk fra morens alkoholiserte elskovsrede og nysgjerrig stifter bekjentskap med en familie som holder sammen i tykt og tynt og som har helt andre verdier enn noe andre hun har møtt. Granskogen og fiskevannene og de fraflyttede gårdene er overalt, i lyse sommernetter og i tette snødriver. 

Jeg håper det blir mer Norrbotten-krim fra Stina Jackson!