Evie Wyld: Bass Rock

Evie Wyld dukket opp i det engelske litteraturmagasinet Granta over unge, britiske forfattere for noen år siden. Det var et utsnitt fra romanen "All the Birds, Singing" som jeg falt pladask for, jeg måtte bare lese den boken. Og den likte jeg så godt at jeg også leste hennes første roman, "After the Fire, a Still, Small Voice so jeg også likte godt. Den første har hele handlingen lagt til Australis (der Evie Wyld er oppvokst), den andre har halvparten av handlingen lagt til Australia. Ellers har begge bøkene det tilfelles at de er skrevet i en retroperspektiv teknikk der vi stadig få høre mer fra fortiden inntil fortid og nåtid er sammenvevd i en fortelling.

Det er ingen spor av Australia i denne romanen. Den foregår i Skottland i utkanten av småbyen North Berwick med utsikt mot den vesle klippeøya Bass Rock. Båe landsbyen og klippeøya finnes. Handlingen foregår i tre tidsperioder. I vår egen tid (2018/19) reiser Viviane opp fra London for å rydde opp i farens store hus etter han er død. Rett etter 2. verdenskrig prøver Ruth å bygge opp et hjem for de to brødrene som fulgte med i ekteskapet med enkemannen Peter Hamilton. Og på 1700-tallet flykter Sarah for livet sammen med en liten familie etter hun har blitt beskyldt for å være heks. 

Jeg opplever at romanen kretser mest omkring Ruth og hennes liv. Hun har et godt, men nokså distansert forhold til stesønnene sine, Christopher og Michael. De er heller ikke så mye tilstede siden faren har insistert på å sende dem på kostskole. Peter selv er også nokså fjern og reiser ofte til London. Hushjelpen Betty blir Ruths støtte, til gjengjeld går Ruth med på at Bettys niese Bernadette får bo i huset siden hennes mor er innlagt på sinnssykehus. Ruth hadde selv et nært forhold til broren Anthony som ble drept under krigen, dette har hun aldri kommet helt over. 

Peter blir mer og mer distansert og Ruth mer og mer ensom og alene. Hun blir omsider gravid, men forholdet til Peter går dukken. Hun mister barnet etter en dramatisk hendelse. Hun døyver sorgen og ensomheten med alkohol og blir mer og mer innadvendt.

Ruths historie får vi fra hennes egne opplevelser, samtidig som vi får noe av den gjennom Vivianes erindringer der hun rydder opp i det huset som Ruth bodde i engang. Viviane er datter av Michael og Bernadette. Viviane har minner om Ruth fra barndommen og husker henne som en nokså alkoholisert og eksentrisk dame, Viviane har også sine nisser på lasset, venninnen Maggie som dukker opp og er troende til litt av hvert, søsteren som holder på å gå fra ektemannen sin og en mann Viviane har hatt date med som er vanskelig å bli kvitt.

Ruth er en romanfigur det er lett å føle sympati for når vi hører hennes egen historie, men i Vivianes tilbakeblikk er hun nærmest en betydningsløs person og hun kaller Ruth, sin stefarmor, for Mrs. Hamilton. Det viser tydelig avstanden mellom dem.  Underlig nok gir dette en dynamikk i romanen som løfter den opp. Noen fortellingstekniske grep kjenner jeg igjen fra de andre Wyld-romanene, hendelsene på førtitallet avdekkes bit for bit dels av Ruths historie og dels av Vivianes erindringer, ofte med veldig forskjellig innhold. 

Så er det historien om Sarah fra 1700-tallet, fortalt av Joseph, sønn av en lettere forfyllet enkemann, en prest? predikant?. Han redder Sarah fra noen ungdommer som vil brenne henne som heks etter å ha forgrepet seg på henne, "Hun har forhekset meg" sier en av dem. For å redde Sarah reiser de hjemmefra sammen med kokka og en annen eldre kvinne som losjerer hos dem. De drar mot kysten, jeg antar det skal være området runde North Berwick. Underlige ting skjer på veien, de to eldre kvinnene dør, Sarah ligger med Joseph og senere med hans far. Joseph tror hun er en heks likevel og slår henne i hjel. 

Det er også noen kapitler som forteller om ei jente. Hvem er hun? Noen ganger er hun innesperret i et klesskap, noen ganger blir hun mishandlet av en mann, herren i huset? Vi vet ikke en gang om det er samme jente det dreier seg om, noen ganger lurer jeg på om det kan være Maria, Mor til Bernadette. Både Ruth og Viviane fornemmer bankelyder og av og til visjoner av ei ung jente som oppholder seg i huset.

Det er i det hele tatt ett nettverk av tråder mellom de forskjellige historiene som denne boken rommer, og jeg føler at jeg ikke har oppdaget en brøkdel av dem. Men det har likevel vært en god bok å lese, en bok som jeg på en måte flyttet inn i. Kanskje jeg må lese den om igjen en gang.