Jenny Erpeneck: Kairos

Det var lang ventetid på denne boken på biblioteket, men den var absolutt verdt å vente på. 

Dette er fjerde boken jeg leser av Erpenbeck. Det er også den som jeg synes var mest krevende å lese. Den nittenårige setterlærlingen Katharina treffer tilfeldigvis forfatteren Hans som er tretti år eldre og gift under en bro på Alexanderplatz i et kraftig regnvær. Han inviterer henne med på en kafe, de prater godt sammen, han invitere henne hjem og det er begynnelsen på det heftige kjærlighetsforholdet som denne boka handler om. Året er 1986, det bobler under overflaten i DDR som i de andre østeuropeiske landene.

Katharina bor hjemme hos sin mor som så mange andre ungdommer i DDR, foreldrene er skilt for lenge siden, faren er professor i Leipzig. Hun har hatt flere kortvarige forhold, men tiltrekningen til Hans er kraftigere og mer gjennomgripende enn noe hun har vært borte i før. Hun kommer fra en familie av sosialister, hennes bestefar kjempet i borgerkrigen i Spania og måtte gå under jorden.

Hans' far var glødende nazist og han vokste opp som privilegert under krigen, var ivrig medlem i Hitlerjugend. Men etter krigen tok han avstand fra nazismen og flyttet frivillig til DDR. Han har hatt utallige kvinnehistorier som han tildels har holdt skjult for kona Judith. De har en halvvoksen sønn.

I begynnelsen er det bare lykke, bortsett fra at de må holde forholdet skjult. Elskovsstundene er intense men de finner også mye glede i felles interesse for kunst, særlig klassisk musikk og litteratur. De treffer hverandre ofte men har også lengre opphold. Katharina får innvilget en reise til Köln for å besøke mormoren. Hans reiser til Rügen på badeferie med kone og barn. Begge ønsker å være sammen bestandig.

Forholdet blir oppdaget av Judith. Det blir støtet til at de flytter sammen for en periode.  Det blir en lykkelig periode, men Hans er en dominerende og sjalu natur og er stadig opptatt av at Katharinas tidligere elskere eller andre menn kan utkonkurrere ham. Hans tenner også på sadistiske fantasier. Katharina blir med på sado-masochistiske leker fordi hun elsker ham. 

Katharina får et års praksisplass ved et teater i Frankfurt an der Oder og flytter dit for en periode. Hun trives svært godt med sitt arbeid der, men ikke med fraværet fra Hans som har flyttet hjem til sin kone av praktiske årsaker. Hun får et nært vennskap til Vadim, en av kollegaene. Hans gir flere ganger uttrykk for tvil over forholdet.  Katharina går til sengs med Vadim. En gang. En stund etter oppdager Hans dette, og sjalusien hans vokser til de store høyder. Forholdet går inn i en ny fase. Hans leser inn kassetter til Katharina som hun går med på å høre på. Det blir en slags besettelse der han øser ut sin sjalusi og fornedrer henne på det groveste. Katharina fortsetter å elske ham, men forholdet går likevel langsomt mot sin avslutning.

Parallelt med kjærlighetsforholdet som går mot slutten går også DDR mot slutten. Hans og Katharina er en del av folket som er i opprør men deltar ikke aktivt. Vi opplever også den første perioden etter at muren faller, hvordan det øst-tyske samfunnet først er i nysgjerrig spenning på hva som vil komme og så merker at samfunnsstrukturene faller sammen. Universitet og kulturinstitusjoner blir nedlagt, folk blir oppsagt. Nye varer kommer i butikkene. Det er fritt å reise. Men sammen med friheten kommer tapet av at samfunnet sørger for hver enkelt.

Dette er også en svært intellektuell bok. Det er proppfullt av referanser til klassiske musikkstykker, til greske og romerske guder og til litterære og historiske personer fra Tyskland. Noen av dem har jeg hørt om (Bertold Brecht og Hanns Eisler, blant annet) men mange kjenner jeg ikke til. Men jeg synes det er interessant å lese om tilværelsen i et så totalitært samfunn som DDR, hvordan mange oppfattet dette livet som det naturlige: Vinen i butikkene kommer fra østblokkland eller land med gode forbindelser til østblokken, litteraturinteresserte leser klassisk litteratur, russiske eller øst-tyske forfattere men ikke Günther Grass, Doris Lessing eller Göran Tunström, og ikke minst forbudet mot å reise til land utenfor østblokken. Men Erpenbeck sparker også mot verdiene i Vest-Europa - på reisen til Köln reagerer Katharina over tiggerne på gata samtidig med den enorme tilgangen på konsumentvarer. 

Jeg syntes til tider det var tungt å lese om det svært ubalanserte forholdet. Av og til fikk jeg lyst til å skrike til Katharina at hun måtte komme seg vekk. Hans velger fritt mellom familielivet og livet med Katharina men opphever seg til dommer over hennes valg. Det er nesten en lettelse når bruddet kommer mot slutten samtidig som DDR går mot sin oppløsning.