Denne boka kom jeg over nokså tilfeldigvis etter å ha lest en novellesamling av forfatteren som jeg likte, men den har blitt liggende i bokhylla. Jeg fikk nylig lest den fantastiske historiske romanen hennes fra den kvenske familien hennes - "Kniven i ilden". Da fant jeg frem denne boka også. Dette er kanskje en krysning mellom en roman og en biografi. Boka inneholder korte glimt fra hennes oppvekst i Neiden i Pasvikdalen sammen med sin nokså alkoholiserte far. Den er på ingen måte kronologisk oppbygd og etterlater oss nokså uvitende om svært mange forhold rundt familiesituasjonen. Men det vi får i stedet er noen varme og nesten poetiske beskrivelse av hendelser fra livet hennes, for det meste gode hendelser men også en del negative.
Faren til Ingeborg Arvola er av finsk avstamning, og det er mye finsk språk og finske skikker i denne greinen av familien hennes. Ingeborg selv har ikke lært finsk og forstår bare et og annet ord når familien samles. Hun er sammen med faren ute i naturen, det er nattlige fisketurer og det er turer over isen og i sprengkulde vinterstid. Noen ganger er det farlige situasjoner. Det er også tilfeller av fravær, det er drikk og tilfeller som grenser til vanskjøtsel. Det er ikke alt som kommer klart frem, men det som kommer klart frem er barnets hang til å dekke over og nedtone problemer i hjemmet av lojalitet til sin far. Og av kjærlighet - det er mye gjensidig kjærlighet i disse beretningene.
De bor i på et lite småbruk inne i Pasvikdalen, seinere flytter de til Neiden der faren jobber som lærer på en skole.
Vi får glimt fra Ingeborgs voksne liv, forholdet til faren når han er blitt gammel og mer drikkfeldig, og hun beskriver med brutal ærlighet hvordan enkelte mønster i oppveksten har påvirket livet hennes som voksen.
Boka hopper frem og tilbake. Dette fungerer svært godt, det blir som det kommer lapp på lapp av glimt fra de forskjellige fasene i oppveksten. De legger seg oppå hverandre så det blir et bilde, ufullkomment og fullt av sprekker men et vakkert bilde.
Det er enkelte sider ved denne boka som minner meg om Åsa Lindeborgs "Meg eier ingen"som også er en bok om en datters oppvekst med sin alkoholiserte far. Denne er mer poetisk og vakker mens Åsa Lindeborgs bok er mer nøktern og har mer informasjon om forholdene hun vokste opp i.
Dette var i alle fall en bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar