søndag 7. mai 2023

Anders de la Motte: Vinterild

Dette er den fjerde boken jeg leser i forfatterens årstidskvartett. De fire bøkene har mye til felles - de foregår alle i Skåne der forfatteren vokste opp. Alle bøkene har en dramatisk hendelse i fortiden som kommer opp på overflaten.  Historiene fortelles dels i fortid, dels i nåtid. Konfliktene/intrigene har basis i relasjoner mellom personene både i fortid og i nåtid. Det er også visse gotiske og/eller mytiske elementer tilstede.

De tre andre bøkene har jeg likt svært godt, men denne synes jeg hadde store svakheter. Hovedintrigen er spennende og godt fortalt. Laura har arvet etter sin tante Hedda et ferieanlegg ved en innsjø i Skåne som har vært Hedda sitt levebrød. Tanten ble funnet i vannet ved sin brygge. På grunn av sin helsetilstand har hun ikke tålt det iskalde badet selv om  hun har isbadet hele sitt voksne liv. Laura har et dobbelt forhold til tanten sin - hun tilbrakte flere måneder i året der når hun hadde jule- og sommerferie fra skolen sin i Hongkong og det var som et annet hjem for henne. Men etter den katastrofale Luciafeiringen da danselokalet ble overtent og bestevenninnen Iben omkom sluttet invitasjonene å komme, tante Hedda brøt kontakten og svarte ikke på Lauras brev.

Laura skal være med i begravelsen og så har hun tenkt å få solgt eiendommene og dra tilbake til sitt nåværende liv som godt betalt headhunter i et firma som hun er medeier i. Og det er i beskrivelsene av dette livet jeg synes boka ikke henger helt med. Hennes egentlig nokså dysfunksjonelle familie blir så overdrevet skildret at det går ut over troverdigheten til historien. Og så er det den særdeles irriterende venninnen Steph som snakker et uhyre barnslig svenglish men likevel skal være en slags velstående og verdensvant overklassedame. Henne tror jeg ikke på i det hele tatt. 

Jeg synes at forfatteren ikke har klart å få til en god balanse mellom Laura sine to liv - kontrasten mellom den idylliske innsjøen med den varme og jordnære tante Hedda med sin marihuana og det glamorøse og kalde jetset-livet som Laura vokste opp med blir for stor, det henger ikke i hop, dvs. Laura som person henger ikke helt i hop.

I sine Skånetilvårelse blir Laura konfrontert med de dramatiske hendelsene i ungdomstiden på flere måter, ikke minst ved at det oppstår flere branner i nærheten av personer som var involvert i ulykken. Med et par unntak er de fleste personene fremdeles i bygda og noen er også involvert i salget av eiendommene til Laura, og det er slett ikke så enkelt å bare selge til høystbydende. 

Styrken i boka er spenningen rundt hva som egentlig skjedde Lucianatten og når tante Hedda døde. Og så er det skildringen av forholdene i den vesle bygda. Det er mange bånd mellom de impliserte og alle har noen lik i skapet.  Dramatikk er det også selvfølgelig, og jeg blir nysgjerrig nok til å lese videre for å finne løsningen. Så lenge vi er i Skåne fungerer boka greit, men når vi ser mot Laura sin Stockholmtilværelse, for ikke å snakke om Hongkong synes jeg det blir rett og slett kjedelig og uinteressant.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar