Jeg hørte denne forfatteren snakke om boka på litteraturfestivalen på Lillehammer i vår og bestilte den øyeblikkelig fra biblioteket. Det var lang venteliste og jeg fikk den først som ebok i Allbok-appen. Det passet bra, for da fikke jeg den med på ferietur.
Dette er forfatterens debutroman, hun er 31 år og har tidligere gitt ut et par diktsamlinger og en novellesamling. Vi er på Island i nær framtid. Samfunnet har hatt mye problemer med vold og kriminalitet. I stedet for å svare på vold med motvold har samfunnet satt i gang et system der befolkningen kan teste sin empati. De som ikke består testen og de som blir tatt for en forbrytelse får tilbud om rehabilitering ved et psykologprogram og i noen tilfeller medisinering.
Empatiprogrammet blir godt mottat av store deler av befolkningen. Mange føler de lever tryggere, det finnes også boligområder som bare har tilgang for de som har bestått testen, de merkede. Det er arbeidsplasser som er "merkede" der bare de merkede får arbeid. Flere og flere. Det finnes også motstand mot dette systemet. Boka starter like før en folkeavstemming som skal gi merkesystemet større virksomhetsområder og mer autoritet.
Boka blir fortalt gjennom 4 personer. Olafur er leder av psykologiforeninges ja-kampanje. Hans kone som og er psykolog er skeptisk og ser store svakheter. Eyja er en kvinne som stalker sin eksmann. Hun er full av hevntanker og har ikke bestått testen. Vetur er lærer og lever i stadig angst for sin voldelige eksmann. Hun er selv merket. Eksmannen ble straffet for volden og har fått forbud om å komme nær henne. Men er det mulig at han kan bestå testen så forbudet blir opphevet? Tristan er en ung rusmisbruker som er prinsipiell motstander av merkingen og vil ikke la seg teste. Han får store problemer av dette, må ty til småkriminalitet for å ha noe å leve av, men vil egentlig bare ha en enkel leilighet og komme sammen med jenta si igjen.
Vi følger disse 4 personene i tiden frem til folkeavstemmingen og like etter. De har løse tilknytningspunkter med hverandre og det blir en del dramatikk.
Det er en svært fin og tankevekkende bok. Vi ser at når dette systemet som er ment til å la det gode (empatien) vinne over det vonde (vold og kriminalitet) blir enerådende og skyver vekk grunnleggende menneskerettigheter får vi et nytt slags diktatur, folk som blir skjøvet ut i det ytterste mørke, intoleranse og krav om uniformitet. Samtidig kjenner vi på den gamle frykten for vold og ondskap. Det er lett å få assosiasjoner til den brutale anti-abortkampanjen i USA og deler av Sør-Amerika og lignende aktuelle anti-liberale bevegelser.
Frida Isberg lar stort sett de forskjellige synene bryne seg på hverandre, men hun lar også noen personer målføre kritikken mot merkingen, kanskje aller best gjennom faren til Olavur. Jeg synes likevel ikke dette blir overtydelig, det skjer så mye i boka at det er greit å ha noen klare standpunkter. Boka har ellers gjennomgående et godt og forfriskende språk, det er lett å merke (og bra!) at det er en ung stemme vi hører.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar