Ørjan N. Karlsson: Det siste stykket hjem

Jeg lånte denne boka fordi jeg trengte en kriminalroman å lese digitalt. Det er det som fungerer best hvis jeg skal lese om kvelden eller natten. Den siste boka til forfatteren ble rost opp i skyene og denne her fikk også gode anmeldelser. 

Vi er i Bodø. Jacob Weber er politietterforsker med lang fartstid og er hovedpersonen i denne romanen. Han har nylig mistet sin livsledsager.

Den unge og lovende Noora Yun Sande ankommer. Hun har bakgrunn fra Kripos men har av ulike grunner valgt å ta noen år i Bodø og skal bli Jacobs partner. Hun har en mørk forhistorie, det er en vond historie med en kollega fra Kripos som henger over henne.

Det dukker det opp et lik på en bortgjemt plass, liket av en kvinne som har ligget der i mange år. Selvmord eller mord? Jacob har også vært engasjert i et gammelt likfunn som aldri ble oppklart, også av en kvinne. Disse sakene blir lagt litt på is på grunn av en ny forsvinningssak. Iselin Grande (som har planer om å ta politihøyskolen) forsvinner under en joggetur. Hun har også en vond forhistorie med en mann og så har hun nettopp brutt med sin jevnaldrende kjæreste som er sønn av en av byens rike menn.

Mens dette skjer får vi små glimt av en drapsmanns og følger ham når han lokker med seg kvinner og torturerer dem på bestialske måter og vi skjønner at disse historiene henger sammen med de likfunnene som er gjort. Så hvordan skal det nå gå med Iselin - eller er hun allerede død?

Og så er det det siste forsvinningsnummeret som godt kan være et drap - influenceren Marte Moi er blitt borte på Røst, av alle steder. Jacob og noen av hans medarbeidere drar dit mens Noora blir igjen i Bodø. Og de bestialske mordene blir oppklart. Men det gjenstår ennå noe usikkerhet rundt Iselin som blir hengende i luften på slutten - kanskje det dukker opp i en annen bok?

På plussiden: Bodø, Lofoten og Nordland er jo interessante områder for krim. Jacob Weber gjør en god rollefigur, og det gjør også Noora med sine dystre opplevelser i fortiden. Naturen og lokalmiljøet er gode bakgrunner for krimhistoriene.

På minussiden: Her er det både vold og bestialsk torturering av kvinner så det holder, tildels grafisk fremstilt også. Jeg synes det nesten har noe spekulativt over seg. Jeg synes også avsløringen av morderen spriker - det er lov å la den skyldige juge for oss, i alle fall hvis dette er en bok der alle juger. Men her synes jeg forfatteren trør langt over grensen.

Jeg har lest at den siste boka av forfatteren handler om vold mot kvinner - er det mulig? Jeg kjenner jeg at jeg ikke behøver lese mer av ham. Da vil jeg heller ha svensk utkantkrim - Johanna Mo's bøker fra Øland, Sara Strømbergs fra Åre eller Stina Jacksons fra Västerbotten. Åsa Larsson har dessverre avsluttet sin Kirunaserie.