Johanna Mo kjenner jeg fra den ypperlige Ölandsserien hennes. Denne er nr. 1 fra en tidligere krimserie med Helena Mobacka i hovedrollen som jeg måtte lese mens jeg venter på den fjerde av Ölandsbøkene.
Helena Mobacka er tilbake i Stockholmspolitiet etter et lengre fravær. Fraværet skyldes en grusom tragedie knyttet til jobben hennes. Sønnen Anton på 9 år ble kidnappet av en som Helena etterforsket og Anton ble drept. Sorgen er ikke til å bære.
Helena er en svært anerkjent etterforsker og har fått ny jobb som leder for et etterforskerteam. Kort tid etter blir hun satt på skjer et mord på tunnelbanen i Stockholm. En ung mann blir dyttet foran toget. Politiet har svært lite å gå etter, selv om det er mulige konflikter både i familieforhold og blant tidligere og nåværende kamerater.
Så skjer det et mord til, også i tunnelbanen, denne gangen er det en psykiater som blir drept. Det er vanskelig å se at det er en sammenheng mellom de to sakene bortsett fra metoden. Men når det skjer et tredje tunellbanedrap, denne gangen på en kantor i den svenske kirken er Helena helt overbevist om at det er en og samme morder. Men er det en sinnsyk seriemorder eller finnes det noe konkret motiv i dette?
Dette er en typisk politiroman. Vi følger nitid etterforskning, gjennomgang av hundrevis av videoopptak, krysskjøring av lister og utallige intervjuer. Helena selv befinner seg hele tiden på grensen av hva hun kan mestre med sine egne demoner, samtidig som det gjør henne godt å jobbe hardt. Hun har et dyktig team, men en av dem er misunnelig på at hun ble utpekt som leder.
Mange spor og blindspor blir fulgt opp, og til slutt er det et av dem som fører frem til morderen. Klarer de å nå frem før det skjer flere mord?
Helena Mobacka er en etterforsker som er lett å like, trass i hennes mutte og innesluttede stil og mange hissige utfall. Jeg liker at etterforskerne lir fremstilt som hele mennesker, uten at privatlivet deres blir bærende for romanen. Det er mange klisjeer og arketyper i boka, for eksempel journalisten som ikke skyr noen ting for å være først ute med en story som kan løfte karrieren hans, eller den unge politimannen som er overbevist om at han er bedre enn alle andre, spesielt når han blir løftet frem av sin politipappa. Men jeg synes ikke det går utover drivet i boka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar