Cecilie Enger har skrevet flere fine romaner - jeg har lest "Himmelstormeren" og "Mors gaver" og likte godt begge to.
Hovedpersonen er Åsta Cooper. Hun er norsk, gift med en engelsk diplomat og har fulgt ham rundt omkring i verden. Nå bor de i Warszawa og Åsta er godt oppe i årene.Hun er blitt kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. Disse to umake kvinnene deler interesse for kunst og kultur. For Åsta har det gjort tilværelsen mindre ensom og hun har hatt mye glede av samværet med Ane.
Men noe skurrer likevel mellom Åsta og Ane. Så får Åsta hjerneslag. Hun kommer langsomt til hektene igjen men har mistet fullstendig det engelske språket som er det hun kommuniserer med mannen sin med. Ane få nå en annen rolle - hun blir den som Åsta er avhengig av for å kommunisere med Thomas og med andre som hun tidligere har kunnet snakke engelsk med.
Språk og kommunikasjon er viktige tema i boka og vi opplever hvordan Åsta gag på gang blir "sviktet" av ordene. Hun forstår engelsk ganske godt, men har vanskelig for å finne ord selv, og finner hun et ord kommer det ofte ut som noe helt annet når hun skal prøve å snakke. Hun går mer og mer inn i seg selv, blir mistenksom og gretten, særlig går dette ut over Ane. Samtidig går hun mer inn i sin egen historie. Gamle og til dels ubehagelige minner dukker opp, episoder som hun nærmest har fortrengt får en ny betydning.
Det jeg likte best ved boka var å komme inn under huden på et menneske som befinner seg i en slags livskrise. Åsta blir ikke fremstilt som noen hyggelig person å omgås - likevel er det noe forsonende ved henne sånn som hun er blitt kastet inn i en situasjon hun ikke er herre over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar