Denne fant jeg på et boksalg i Oslo i høst. Det er første gang jeg har kommet over en bok fra Malta, skrevet av en malteser. Vi var på Malta i fjor vår, et svært spesielt og spennende reisemål som jeg gjerne ville lese noe fra.
Forfatteren er visstnok en av de mestselgende forfatterne på Malta. Her skriver han dagboken til Nanna Genoveffa, bestemor til (den antagelig oppdiktede) Renzo Camilleri Manduca hvis far overleverer ham en bunke papirer på sitt dødsleie med beskjed om å brenne dem. Men istedet leser Renzo denne fornøyelige dagboken fra livet til en landsbykvinne i de øvre samfunnslag, og det er ikke en beretning som er i tråd med de strenge reglene som gjaldt for sømmelighet i det temmelig konservative samfunnet.
Romanen er altså skrevet som er samling med "autentiske" dagboksnotater. Den morløse Genoveffa er en lidenskapelig kvinne allerede i sin tidlige ungdomstid på klosterskolen og snur senere alle steiner som kommer i veien for hennes valg av elskere, og så får hun også den mannen hun har utpekt som sin ektemann tross farens sterke motvilje og samfunnets forventninger om at pappa bestemmer.
Genoveffa forteller uten blygsel om sitt blomstrende kjærlighetsliv, både i og utenfor ekteskapet sitt. Nå var det ikke sånn at hun hadde utenomekteskapelige affærer mens hun var gift, men det var sannelig nok av dem både før og etter livet med Zanzu. Boken er morsom å lese og er også en fin presentasjon av dagliglivet på Malta på 30 - 60 tallet, et samfunn som virker forunderlig gammeldags og innelukket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar