Hovedpersonen og jeg-fortelleren i denne boka er en svensk middelaldrende kvinne, Maria, som vi møter på vei til et lite hus hun har leid i nærheten av småbyen Dulverton ved Exmoor i Sørvest England. Huset heter Darne Lodge og som selskap har hun hunden Castor. Kvinnen oppgir ikke sitt egentlige navn, og det er noe uklart for omgivelsene hva hun egentlig driver med, men etterhvert avslører hun at det er noe skrivearbeid.
For oss lesere avslører hun litt mer, litt etter litt utover i boka. Maria er gift, har permisjon fra en godt betalt produsentjobb i SVT og er kjent fra TV-skjermen fra den gang hun var ung og vakker. Hun er gift med Martin og har to voksne barn som begge bor et stykke unna og som de har litt sporadisk kontakt med gjennom email og telefon.
Martin er professor i litteratur. Han har også en forhistorie fra noen reiser han gjorde i sin ungdomstid. Han bodde en tid sammen med en liten gjeng på en gresk øy, den gang det var regnet for å være eksotisk. Noen år senere møtte han den samme gjengen i landsbyen Taza i Marokko. Noe skjedde der som Martin aldri har villet dele med Maria. De har ellers et godt liv sammen, men Maria mistenker Martin for å skjule adskillige forhold til andre kvinner, med god grunn skal det vise seg.
Maria trives godt i Darne Lodge sammen med Castor. Hun går på turer på kryss og tvers over Exmoor, prater med folk på puber og vertshus. Det at hun har med hund virker som en døråpner til sosiale relasjoner. Noen blir hun bedre kjent med, og etterhvert får hun en venn, Mark Britton som bor alene med sin sønn som har en psykisk lidelse. Men det er ikke alt som er like enkelt for Maria, av og til får hun det for seg at det er noen som er ute etter henne. En bil som flere ganger kjører skremmende nær. En død fugl på trappen. Merkelige lyder.
Maria og Martin var på vei til Marokko, til Taza der Martin hadde planer om å jobbe frem en bok eller et skuespill med bakgrunn i noen av de menneskene har ble kjent med den gangen. Men hvor ble det av Martin? Ganske tidlig i boka avslører Maria at hun har hatt en finger med i spillet til Martins forsvinning uten at jeg skal gå mer inn på det. Maria innser snart at hun må ta opp kommunikasjonen med omverdenen igjen og hun gjør det gjennom dels sin egen og dels Martins emailkontoer. Det får henne til å føle seg trygg en stund, men er det nå sikkert at Martin ikke kan følge etter henne eller få andre til å gjøre det? En rekke små hendelser tyder på at det kan være noe i det.
Forholdet til Mark Britton er det som beroliger Maria og får henne nedpå igjen. De har god kjemi, Maria liker seg godt i hjemmet hans og blir også akseptert av sønnen. Hun tar opp skrivearbeidet til Martin også for å ha noe å presentere når hun engang må reise hjem igjen. Hun er på sporet etter en fil som muligens inneholder detaljer om Martins historie fra Taza, men sliter med å gjette passordet og det tar lang tid før vi får delt det nokså uhyggelige innholdet med henne.
Mot slutten av boka føler Maria at det vil være trygt for henne å vende hjem, hun har klar en dekkhistorie om Martin og hun ser frem til et liv der Mark Britton kan ha en viktig rolle i fremtiden. Hvordan det går skal jeg ikke røpe.
Jeg har vært i akkurat det området som Håkan Nesser beskriver for oss. Vi var der riktignok ved påsketider, her er det mørkt, kaldt og dystert, men det er varme i peisen på pubene, det er lenestoler og masse varm te. Nesser gir en ypperlig beskrivels av livet på landsbygda i Sørvest England, sett med øynene til en utenforstående. Boka er fint bygd opp, Maria er en troverdig forteller og jeg griper meg i å sympatisere litt med henne til tross for det hun har gjort. Uhyggen Maria føler er godt beskrevet. Og når handlingen til slutt blir nøstet opp på de siste sidene blir det nesten et antiklimaks - men også det fungerer godt. En svært god spenningsroman for den som ikke er opptatt av hvinende bilbremser, eksplosjoner og pistolskudd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar