En ung kvinne (vi får ikke vite navnet hennes) reiser til en gresk øy for å møte sin fraseparerte mann, Christopher. Hun ønsker å få gjennomført skilsmissen fra sin notoirisk utro ektemann. Hun har ikke fortalt omgivelsene at de er separert, bortsett fra deres felles venn Yvan som hun har bodd sammen med etter separasjonen.
Hun tar inn på det samme hotellet som mannen har bodd på, men han har reist derfra tilsynelatende for å gjøre research blant en gruppe profesjonelle gråtekoner for en bok han holder på å skrive om sorgarbeid.
Hun blir raskt sikker på at en av resepsjonistene, den unge Maria, har hatt en affære med Christopher, og det er helt i tråd med hennes forventninger. Maria og sjåføren Stefano er ellers et par, og Stefano er tydelig sjalu. Men det virker ikke som om noen av dem vet hvor Christopher er.
De første dagene gjør hun seg kjent med øya og sjåføren Stefano tar henne rundt omkring. Hun blir til og med med på en intervju med en av gråtekonene for hun har gitt seg ut for å selv jobbe med den boken som Christopher var i gang med.
Men så dukker det forslåtte liket av Christopher opp, og hun har plutselig fått rollen som den sørgende enka. Det blir for henne nesten en klaustrofobisk følelse, samtidig som hun plages med mistanker om at Stefano kan ha vært delaktig i drapet.
Svigermoren Isabella og Mark kommer, og selv om hun har tanker om at hun burde fortelle dem om separasjonen gjør hun det ikke. Etterforskningen av drapet står i stampe, og hun velger å ikke fortelle om Christopher sitt forhold til Maria selv om det kunne ha vært et drapsmotiv.
Tilbake i London gjenopptar hun samlivet med Yvan. Men båndene til Christopher er blitt sterkere av hennes "sørgende enke" - opplevelse, og hun sier selv at hvis Christopher hadde levd hadde hun sikkert giftet seg med Yvan og fått et godt liv. Istedet lever hun i en slags limbo. Kommer hun seg ut av den noen gang?
Ytre sett kan dette virke som en enkel og banal historie, men den er skrevet på en måte som gjør at jeg blir dradd rett inn i hovedpersonens dilemmaer og ser hennes opplevelser på den greske øya helt og fullt gjennom hennes øyne. Det er godt gjort, nesten suggererende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar