Kjell Westø: Den svovelgule himmelen

Av Kjell Westö har jeg tidligere lest "Svik 1938", en bok jeg likte svært godt.  Siden jeg stort sett er interessert i finsk litteratur gikk jeg løs på denne som kom ut et par år senere, i 2017.

I denne romanen er hovedpersonen en ung gutt fra relativt beskjedne kår, faren er fra landet og har jobbet seg opp til en jobb som assisterende butikksjef i en hvitevarebutikk. Han har et ok forhold til foreldrene som ikke har et like godt forhold til hverandre. Han er født i 1959 og når han er ti år leier familien et lite torp nær sjøen ved Ramslandet. Det er på sine sykkelturer der ute han møter den jevngamle Alex Rabell, og de to guttene kommer til å henge mye sammen. Så er det Alex' søster Stella som han også blir kjent med. Familien Rabell eier Ramsvik gård, et stort gods på halvøya der de tilbringer hele sommeren. 

Når skolen begynner flytter de tilbake til Helsingfors og opprettholder en viss kontakt der også, men det er først og fremst gjennom somrene på Ramslandet de er sammen, og etterhvert blir hovedpersonen og Stella et par.  Han blir også trukket mer inn i livet til familien Rabell og opplever at livet er ikke ndvendigvis så lykkelig selv om tilgangen på penger er stor.  Faren til Alex og Stella, Jacob er sjelden tilstede og gjennom enkelte hendelser oppdager vi etterhvert hvorfor. Moren, Clara er mer opptatt av sine elskere enn av barna sine. Farfaren, gamle Poa hersker over familien som den tyrannen han er.

Romanen kommer først og fremst til å dreie seg om livene til hovedpersonen, til Stella til Alex og til en del personer i det ungdomskullet de tilhører. Hovedpersonen og Stella elsker hverandre, men dras likevel i hver sin retning, Alex utvikler seg til en nokså kynisk og manipulerende ung mann. Den brutale Jan-Roger blir en slags høyre hånd for Alex, så er det Kristier Tuominen som er vennlig mot alle og blir hundset av Jan Roger, Linda som hovedpersonen tidvis har et forhold til, Karine som gifter seg med Alex. Men forholdet mellom Stella og hovedpersonen går likevel som en rød tråd gjennom handlingen, gjensidig eller ensidig tiltrekning, sjalusi, spenninger og aldri noen egentlig avklaring.

Mange interessante skjebner blir skildret i romanen, flere dypt tragiske. Den som burde vært mest interessant er vel hovedpersonen, men dessverre kommer vi ikke helt inn på ham. Han blir en person som beskriver forholdene rundt seg, og det at vi ikke får noe navn på ham er kanskje tilsiktet. Det viser seg også at ikke alt han har fortalt oss stemmer helt, dette blir han konfrontert med en gang mot slutten av romanen. Dette kunne vært interessant nok, men jeg klarer ikke å bli nok engasjert i ham til at jeg egentlig bryr meg.

I det hele tatt ble jeg litt skuffet over denne romanen som jeg hadde store forventninger til. Jeg syntes ikke at konfliktene i dette ungdomsmiljøet som ble skildret angikk meg noe særlig.