Jeg har lest at Elizabeth Strout, forfatteren av bl.a. Olive Kitteridge, Mitt navn er Lucy Barton og Olive, again har vært inspirert av denne boka av Sherwood Anderson. Siden jeg liker bøkene hennes svært godt fikk jeg lyst til å sjekke ute denne boka.
Sherwood Anderson skriver fra første halvdel av nittenhundretallet, han døde i 1941. Novellene i boka hans er for det meste korte og beskriver vanlige mennesker i tildels nokså dagligdagse situasjoner i den vesle småbyen, men det er som regel et eller annet poeng, noe går på tverke, eller kanskje det heller løser seg, det skjer en liten forandring i noen sitt liv, folk møtes eller går fra hverandre. Det er ingen helter eller skurker, men menneskenes svakheter blir skildret med varme og forståelse.
Sentralt i boka er den unge journalisten George Willard. Han er til stede, observerer, enkelte blir tiltrukket av ham som en som de kan betro seg til, av og til er han selv sentral i fortellingene men som oftest er han i bakgrunnen. Kanskje det er en del av Sherwood Anderson selv i ham?Men jeg synes likevel ikke "Winesburg, Ohio en en roman om George Willard slik "Olive Kitteridge" med alle sine småbyhistorier er en roman om nettopp Olive Kitteridge. Istedet er det en roman om småbyen, om alle uforløste lengsler og drømmer som finnes der, om det pulserende livet og samtidig om det stillestående og litt knugende.
Det var en strålende bok å lese og et ypperlig tidsbilde av livet i småbyen på begynnelsen av nittenhundretallet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar