Bridget Collins: The Binding

Denne boken lå i store hauger  blant nye pocketbøker i Waterstones-butikkene når jeg var i Glasgow i januar. Jeg går sjelden etter bestselgerne når jeg er på bokshopping, men syntes likevel den så lovende ut. "Gotisk" og Philip Pullman ble nevnt i samme åndedrag. Jeg elsket Pullmanns "Det gyldne kompasset" selv om jeg ikke har lest boka, bare sett filmen. Og selv om jeg leser lite fantasy, kan det jo være kjekt med litt gotisk?

Her blir vi med en gang trukket inn i et univers som ligner på vår egen verden, eller rettere sagt England på tidlig nittenhundretall. Fabrikker finnes, men ikke biler. Det meste av jordbruket er manuelt. Det er ingen kristen kultur, høytidene har andre navn som knyttes mer til årstider og kanskje til månefaser. Men det spesielle her er bøkenes rolle. Menneskene kan lese, men bøker brukes bare til å nedtegne folk sine plagsomme minner for å radere de fra hukommelsen. Denne geskjeften, kalt bokbinding (Binding) er betraktet som mystisk, kanskje litt farlig. Og det er mange tilfeller av sjarlataner og også tilfeller der folk blir presset til å  "bindes", hva med en godsherre som har tvunget tjenestejenta til seksuelle tjenester? Det finnes mennesker som går rundt nærmest som zombies etter å ha fått slettet for mye av hukommelsen sin.

Den unge Emmet Farmer er bokas hovedperson og er også fortelleren i to av bokas tre hoveddeler. Foreldrene er strevsomme bønder og han har selv en litt uklar lidelse som gjør han dårlig egnet til gårdsarbeid. Så blir han engasjer som lærling hos det litt "heksaktige" gamle bokbinderen Seredith. Hun er en seriøs utøver av yrket sitt og tar seg godt av Emmet på sin litt uvørne måte. Senere må han flytte til verkstedet til en yngre slektning av Seredith der det dukker opp en bok som inneholder noe av hans minner. En dramatisk hendelse gjør at boka havner i ovnen og brenner opp.

I andre del hører vi om Emmets barndom og ungdom hjemme på gården sammen med lillesøster Alta. Rikmannssønnen Lucian Darnay dukker opp og blir  en stadig gjest i huset, til Emmets store irritasjon - helt til en hendelse snur opp/ned på hans tilværelse. 

I den siste delen er vi tilbake i bokas "nåtid" og tar opp tråden der Emmets bok brant opp, og det er Lucian som forteller historien videre. Han treffer Emmet igjen som kan fortelle ham at det finnes en bok med Lucians navn på, noe han ikke er klar over. I festen av boka følger vi hans anstrengelser for å finne denne boka.  

Bridget Collins er flink til å beskrive den verden vi befinner oss i, enten det er landskapet på den engelske landsbygda, landsens kneiper, herregårder eller verksteder, og på den måten klarer hun å lage et univers som gjør det interessant å følge handlingen. Selve plottet er relativt enkelt, og hadde det ikke vært for all mystikken rundt folks minner og hvilken rolle de spiller for en personlighet hadde det sikkert blitt litt tynt, men jeg synes det er blitt en veldig bra roman av det.

Dette er forfatterens første voksenbok, hun har gitt ut flere fantasyromaner for ungdom. Det synes jeg  nok skinner igjennom, denne kunne kanskje også vært presentert som en ungdomsbok men har nok litt lite action til det. Men jeg synes den var like lesverdig likevel. Og bestselger er ikke noe kvalitetsstempel - verken i positiv eller i negativ forstand.