Det fremgår ikke hvorfor akkurat boka Lanzarote ble gjenstand for Ellings første litterære fremstøt. Elling oppfatter forfatteren som en man "ikke frivillig drar på hyttetur med", en mann som virker uflidd, forfyllet, misfornøyd og i oppløsning. Dette er ikke akkurat noe som den pertentlige Elling pleier å bli tiltrukket av, men det kan være at nysgjerrigheten hans blir vakt av anmelderkommentarer som "lidenskap forvandlet til perversjon" og "et sardonisk mesterverk". Han kaster seg i alle fall ut i leseropplevelsen.
Vår roman er på 10 kapitler, et for hvert kapittel i "Lanzarote". Starten er ubetalelig, Elling lever seg inn i situasjonen når Michel, hovedpersonen, oppsøker reisebyrået for å finne en reise i januar han har råd til som ikke bør være til et muslimsk land selv om han har våte tanker om en libanesisk kvinne han har hatt det gående med på en swingersklubb. Det viser seg at det eneste han har råd til er Kanariøyene, og det blir Lanzarote.
Så følger vi Elling gjennom kapittel etter kapittel mens Michel forlyster seg med Lanzarotes uteliv, med stadig mer utartede sexscener. Hans opplevelser beskrives ifølge Elling med det ene tabuordet etter det andre. Og så oppstår det en komplikasjon for Elling, for hans vertinne Annelore Frimann-Clausen oppdager at han leser en bok om øya der hun og hennes ektemann hadde en deilig ferietur i de tidlige årene av deres ekteskap, og kan ikke hun få låne boka når han er ferdig med den? Dette kommer til å plage Elling gjennom hele boka. For hvordan kan han si nei? Og hvis hun leser boka, hva vil hun tenke om ham som kan lese en bok med så mange perversiteter?
Elling leser og leser mens han steker makrell, om de to tyske, litt mannhaftige lesbene, om belgieren med bart og et uheldig møte med kameler. Han spiser rundstykke med ost og paprika mens Michel treffer noen fra swingersklubben i Holmestrand. Elling leser blir mer og mer grotesk mot slutten, og så er det et etterord om et vulkanutbrudd på Lanzarote på 1700-tallet. Elling får også sitt eget etterord, og det var det.
Og hva sitter jeg igjen med selv? Noen fornøyelige møter med Elling som har endel sylskarpe kommentarer underveis, men ellers blir dette i overkant for mye livstrøtte seksuelle utskeielser for meg, selv om det er Elling sin filtrerte utgave jeg leser. Jeg undres på hva som er Ambjørnsen sin mening med boka - er det sånn han leser Houllebecq? Det inspirerer i alle fall ikke meg til flere møter med denne forfatteren. Elling kan jeg derimot godt treffe igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar