Kamila Shamsie er en pakistansk forfatter på 46 år (jeg ville sagt ung) som har vokst opp i Pakistan og nå bor i London. Jeg ble oppmerksom på henne på Litteraturfestivalen i Lillehammer i 2017 der jeg hørte henne i et samtaleprogram. Jeg kjøpte, leste og likte godt hennes nest siste bok, " A God in Every Stone", den har jeg skrevet om tidligere.
Home Fire ble utgitt i 2017. Romanen bygger på den greske tragedien Antigone, men kan utmerket godt leses uten referanser til dette klassiske dramaet. Jeg har selv ikke noe kjennskap til den klassiske litteraturen men leste litt om Antigone mens jeg holdt på med romanen.
De viktigste personene i romanen er søsknene Pasha - Isma og tvillingene Parvaiz og Aneeka, politikeren Karamat Lone og hans sønn Eamonn. Disse får hvert sitt avsnitt i boka. Sentrale tema i boka er lojaliteten og forpliktelsene individet har overfor samfunnet og lojaliteten og båndene til familien og til tradisjonen.
Parvaiz Pasha er den unge gutten som blir lokket med av en voksen mann til å slutte seg til IS som video- og medieekspert og på den måten blir delaktig i de grusomste forbrytelser mot samfunnet og menneskeheten. Etter noen måneder begynner det å gå opp for han hva det er han er delaktig i og han ønsker å dra tilbake. Men returen fra tilværelsen som IS-medarbeider er ikke rett frem. Han er selvsagt i livsfare og kan heller ikke regne med å bli tatt godt imot av den britiske staten heller. Det gjør ikke saken bedre at Adil Pasha, søsknenes far i sin tid var en ettersøkt jihaidist med sterke bånd til Al quiada og døde like før han skulle overføres til Guantamo.
Aneeka er tvillingsøsteren som har levd i et nesten symbiotisk søskenforhold til tvillingbroren. Hun tar sterkt avstand fra brorens handlinger, men når han ønsker å flykte fra IS og komme hjem er lojaliteten til ham det hun setter høyest. Aneeka har et kjærlighetsforhold til Eamonn Lone. Det var antagelig tilfeldigheter som førte dem sammen, og Aneeka har nok sterke følelser for Eamonn men hun prøver desperat å utnytte Eamonn sine forbindelser til sin far, innenriksminister Karamat, til å gjøre det mulig for Parvaiz å returnere.
Isma er tvillingenes 12-år eldre storesøster og den hun som var som en mor for dem når faren forsvant og moren senere døde. Hun er den eneste som husker faren, sviket hans mot familien og mot samfunn og husker også hvor vanskelig det var å være familien til en kjent jidaidist i London på den tiden. Isma treffer Eamonn på en kafe i Amherst, Massachusetts der hun har fått et stipend. De kommer i prat, Isma er interessert i Eamonn mens han ser på henne som en god venninne, nesten som en søster.
Tilbake i London lever Eamonn et nokså sorgløst liv i leiligheten som hans styrtrike mor har kjøpt til ham. Han møter Aneeka og opplever et intenst kjærlighetsforhold, selv om Aneeka er svært tilbakeholden med sitt eget liv og sin bakgrunn. Og når han oppdager at hun prøver å utnytte hans kjærlighet til å hjelpe sin IS-jihaidist av en bror trekker han seg.
Karamat er pakistaneren som er født i England og som hele sitt liv har hatt ambisjoner om å gjøre det godt. Han giftet seg til rikdom og har jobbet seg frem som politiker, først med støtte fra de store pakistanske folkegruppene i England. Men når han begynte å stå frem som en mer moderne politiker uten bånd til Islam og med budskap om at innvandrerne må tilpasse seg det moderne samfunn har han måttet søke støtte fra andre folkegrupper.
Dramaet i historien utvikler seg etterhvert som vi følger Parvaiz' bevegelser dels gjennom de andre personene, dels gjennom hans egen historie. Dette er en historie som ikke kan ha noen lykkelig utgang, og Parvaiz blir også drept i forsøket på å nå det engelske konsulatet i Istanbul. Innenriksministeren er klar på at den døde ikke skal begraves i England, så liket blir sendt til hans andre hjemland, til Pakistan.Dramatikken topper seg når Aneeka reiser til dit for å hente kisten med broren hjem for å få han begravet i England. Karamat Lone blir konfrontert med hennes bevegelser gjennom LIVE-video på en pakistansk TV-kanal - inntil den gruoppvekkende slutten.
Hvordan blir dette som roman? Jeg synes det er en bragd av Shamsie å bygge opp denne historien basert på fiktive hendelser som utmerket godt kunne har skjedd. Det er et interessant persongalleri og jeg ble engasjert i flere av personene selv om jeg dessverre visste at dette ikke kunne føre til annet enn elendighet, det ligger tross alt en gammel mytisk tragedie til grunn for romanen. Spesielt synes jeg Kamila Shamsie godt får frem motsetningene som ligger i det å ha en todelt bakgrunn. Det gjelder både Parvaiz selv, det gjelder Aneeka og ikke minst Karamat Lone. Jeg synes kanskje dette kommer bedre frem i denne romanen enn i den forrige jeg leste, "A God in Every Stone" der hennes hovedperson er en britisk jente med overklassebakgrunn og hennes møte med Pakistan.
Jeg tenker av og til på at vi i Norge har svært liten vekt på den klassiske historien og litteraturen hvis vi sammenligner oss med England og Tyskland. Kanskje vi går glipp av noe av den felles kulturarven vi har i Europa - kanskje kunne skoleverket gjort litt mer for å spre kunnskap om de greske og romerske klassikerne blant litt større elevgrupper?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar