Når jeg er så ofte i Spania syns jeg at jeg må lese noen spanske forfattere, og jeg manglet den siste i Dolores Redondos trilogi med inspektør Amaia Salazar i hovedrollen. Det viser seg at kriminalintrigene i disse tre bøkene har en viss sammenheng.
Denne her syntes jeg var i overkant grotesk siden det dreier seg om rituelle barnedrap. I likhet med de foregående bøkene er denne boken full av baskiske myter og folketro. Familien til Amaia er (litt for) sterkt inne i bildet. Forfatteren maler med bred pensel, ikke minst når det gjelder hovedpersonens erotiske liv.
Forbrytelsene er svært så groteske, men jeg klarer å distansere meg såpass fra dette til at jeg blir drevet med i historien, for jeg må jo vite hvordan det går. Nå syntes jeg avsløringen av en av forbryterne var litt for opplagt, det var lagt ut litt for mange føringer synes jeg.
Det som trekker opp er i grunnen at det er interessant å lese om livet i de baskiske provinsene i Nordspania som virker svært så forskjellig fra Costa del Sol. Det er frost og snø om vinteren, ufremkommelige veier, dype skoger og fossende elver. Myter og folklore fra en helt annen folketradisjon er også artig å lese om. Men rituelle drap har jeg fått nok av for en stund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar