Denne boka dukket opp på et boksalg i Oslo i september i fjor. Og etter at vi besøkte Island i fjor sommer var jeg litt gira på Islandsk litteratur, så den fikk være med hjem. Forfatteren har også fått Nordisk råds litteraturpris for en novellesamling i 2011.
Dette er en roman på 125 sider om en kunstmaler som har slått seg ned i en campingvogn i skogen for å leve og male i naturen. Han lever nesten som en eneboer, men er ikke helt alene. Det er noen flere vogner i området og et hvitt hus bor skogvokteren. Han kaller det for selvvalgt eksil.
Dagene går med til streifturer rundt i skogen og langs Sandelva. Fiskestangen er av og til med. Noen ganger maler han når han er ute på tur, men han maler også i og utenfor campingvognen.
Vi aner en av Islands allestedsnærværende vulkaner et sted i bakgrunnen. Mannen treffer på en kvinne i skogen ved et par anledninger, og hun dukker ofte opp i tankene hans. Hun holder til i skogvokterens hus, er fra Østeuropa et sted.
Mannen har vært gift og har to voksne barn, sønnen som han har litt kontakt med og datteren som han aldri hører fra.
En mann dukker opp i en fin bil, maleren synes han opptrer svært arrogant, det er en som har kjøpt en del bilder av ham tidligere og nå vil kjøpe noe av det han har holdt på med i skogen. Men han avviser kjøperen, ser hans selvsikre mine og hans velfylte pengepung, betrakter besøket nærmest som et overtramp.
Kvinnen ser han ikke noe til lengre. Det viser seg at hun har vært kokke for et arbeidslag som er ferdig for sesongen.
Det går mot høst, og campingsesongen går mot slutten. Det ser det også til at det gjør for maleren. Han går og legger seg og det virker som han er ferdig med noe som han har villet utrette før han forlater oss og verden.
Dette er en vakker bok, en vemodig bok men ikke først og fremst en trist bok. Det er en fortelling om et menneske som nesten går i ett med naturen og frivillig lar seg oppsluke av den. Språket er vakkert og poetisk. Det frister å lese mer av ham.
Dette er ikke en bok som sikter mot de høyeste bestselgerstablene og jeg er så takknemlig for at vi har forlag i Norge som gir oss mulighet til å lese slike bøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar