Denne boken skal samleses i forbindelse med bokbloggerprisen så jeg tenkte jeg skulle slenge meg på.
Hovedpersonen i boka er en navnløs kvinne i trettiårene (tror jeg, husker ikke om vi fikk vite noen alder). Hun har en bra jobb og har vært samboer med Philip i åtte år. Hun har hele livet vært bestemt på at hun ikke vil ha barn, og det er det som er hovedtema for boken. Philip har akseptert dette, selv om han nok kunne tenke seg selv å få barn.
Hovedpersonen har måttet tåle en masse spørsmål fra venner, familie, kolleger osv. om hun ikke skal ha bar snart, og hun er vant til å stå opp for sin overbevisning om at hun kan og vil leve et fullverdig liv uten barn.
Nå er det fullt av barnefødsler rundt omkring, barnevogner over alt, kolleger blir gravide og det topper seg når hennes beste venninne Anniken blir gravid.
Vi følger Anniken sin graviditet og fødsel. Anniken har en vanskelig barselsperiode - nervøs for å ikke gjøre alt prikkfritt, sliter seg ut på å overbeskytte babyen og har nok også en slags fødselsdepresjon. Vår venninne støtter Anniken, kommer på besøk, stiller opp som barnevakt, er en skulder å gråte på og stiller opp så godt hun kan. Og så får det kanskje valget om barnløshet til å fremstå som noe positivt.
Men jeg sliter meg å forholde meg til frivillig barnløshet som noe som kan fylle en hel roman. Jeg synes vi ikke får vite noe særlig om andre sider av hovedpersonen. Joda, familien blir vi kjent med, moren som ble følelsesmessig forsømt som barn, hennes egoististe mormor og morfar som lever pensjonistlivet i Spania og ikke bryr seg med å ha kontakt med barn og barnebarn. Men hvem er hun egentlig? Hva vil hun gjøre i livet når hun ikke har tenkt å være mor. Hva jobber hun med? Har hun noen interesser? Jeg synes på en måte boka nesten illustrerer mangelen hennes på mening i livet, og det var vel ikke meningen. Når du ikke kan si «Jeg er moren til... og bestemoren til...» så må du vel ha noen andre tanker om hvem du er??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar