søndag 7. desember 2025

Elly Griffiths: The house at sea's end

Dette er en ny krimforfatter for meg og boka er nr. 3 i en lang serie om Ruth Galloway. Ruth er arkeolog og spesialist på menneskekroppen (vet ikke noen passende betegnelse på norsk) og blir visstnok ofte dradd inn i etterforskning av gamle lik som dukker opp ved Norfolk-kysten.

Noen av Ruths kollegaer undersøker tilstanden til kystlinjen på et av Norfolks mest værutsatte partier. I en kløft holder tidevannet på å avdekke ikke mindre enn 6 lik. Det viser seg å være unge menn fra Tyskland, de er skutt på kloss hold og de har ligget gravlagt siden 40-tallet. Og dermed er vi i gang med historier om engelske kystpatruljer av unggutter og eldre menn og rykter på 40-tallet om en forestående tysk invasjon.

Harry Nelson etterforsker saken og finner at Archie Whitcliff fra det lokale «heimevernet»  fortsatt er i live, etter måten sprek og klar men uvillig til å fortelle noe. Og så dør han brått samme kvelden som Harry har intervjuet ham. Og kameraten hans Hugh døde like brått et par uker tidligere.

En ung, tysk historiker dukker opp, invitert over av den samme gamle Hugh.

På en klippe i nærheten av funnstedet bor politiker og MP Jack Hastings sammen med sin kone, sin unge datter og sin svært gamle mor. Det viser seg at hans far var leder for patruljen som Hugh og Artie hadde vært med i.

Ruth er såvidt tilbake i jobb etter hun fikk den farløse datteren sin Kate. Hun er nokså uvant lite forberedt på morsrollen. Den ukjente faren er ikke ukjent for Ruth men hun er bestemt på å ta eneansvaret for datteren.

Ruths gamle kollega Tatjana fra undersøkelser av massegraver i Bosnia på nittitallet dukker også opp.

Det hele er fortalt i nåtid, i tredje person, uansett om det handler om nåtiden eller det er glimt fra tidligere opplevelser, og perspektiver flytter seg mellom flere av personene. Dette var litt uvant for meg, men jeg synes det fungerer godt. Vi kommer ganske tett på personene på den måten og flere av dem er riktig interessante.  Det fortelles ofte med en lett ironisk vri, samtidig som den allvitende forfatteren behandler karakterene sine med omsorg og varme.

Ruth er en god og kjærlig og uperfekt mor og hun er også glødende engasjert i faget sitt. Det er umulig for meg å ikke like henne. 

Det er mange mulige spor i denne boka og selv om det muligens ble lagt ut et lite hint om morderen tidlog i boka bar jeg nokså forberedt på løsningen.

Skulle jeg hatt noen innvendinger måtte det være at jeg synes morderens motiv ikke var så sterkt. Men det finnes jo fanatikere blant oss.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar