Undertittelen på denne romanen er "Kjærleik og andre katastrofar" og den slå fast temaet. Allerede i innledningen får vi vite om den store naturkatastrofen som inntrer mot slutten av fortellingen og kjærligheten skal vi få vite mer om.
Geologen Anna Arnardottir har Islands vulkanske natur som sitt spesialfelt, inspirert av sin far. Hun er lykkelig gift, har en voksen sønn og en datter på åtte år.
Når det oppstår uventet aktivitet i havet sørvest for Reykjaneshalvøya har Anna en nøkkelrolle med å undersøke forholdene og gi råd til myndighetene. Det kommer også en serie mindre skjelv, etterhvert også på fastlandet. Reykjaneshalvøya er sørvest på Island og er det tettest befolkede området. Der er bl.a. Keflavik flyplass og hovedstaden Reykjavik.
De geologiske aktivitetene blir mer intense. Det kommer et lite utbrudd ved flyplassen og så skjer det et spektakulært utbrudd der lavaspruten står høyt opp. Utbruddet er ikke farlig i seg selv og det er akkurat et slikt syn som trekker til seg turister. Anna og hennes kolleger blir fortløpende bedt av myndighetene om evaluering av sikkerheten. Rødt nivå vil bety full evakuering. Men ekspertene blir stadig konfrontert med at Rødt nivå vil utgjøre en økonomisk katastrofe og de blir utsatt for et betydelig press. Dert er ingen tydelige tegn i de seismiske målingene på en så alvorlig situasjon og Anna lar seg overtale til å holde igjen farevarslene til tross for at magefølelsen hennes sier noe annet.
På en av ekspedisjonene er fotografen Tomas Adler med. Han fatter stor interesse for Anna, selv er hun nokså lunken. Men de møtes senere også, Tomas er pågående og så er det noe som brister i henne og hun slipper følelsene sine løs. Forholdet dere blir mer og mer intenst. Anna prøver å avslutte det men klarer det ikke.
Og så er katastrofen der, på Reykjaneshalvøya, i Annas privatliv og i hennes nærmeste familie.
Jeg synes dette var en svært engasjerende roman. Beskrivelsene av usikkerheten rund den geologiske situasjonen og av kontrasten mellom Anna sitt harmoniske og stabile ekteskap og følelsene som tar taket i henne er glimrende. De voldsomme kreftene i naturen er skremmende. Jordskjelv som metafor for en rystende kjærlighetsaffære er kanskje nokså opplagt, men når det opptrer i en slik sammenheng er det mer enn troverdig. Myndighetenes og næringslivets hang til å underspille en mulig katastrofe virker nokså sannsynlig. Boka er også spekket med korte info-snutter om vulkansk aktivitet på Island fra den gang vulkanene skapte øya for millioner av år siden og frem til i dag.
Jeg har tidligere lest "Den avstengte øya" av samme forfatter. Den likte jeg også svært godt og den handler om en helt annen slags katastrofe. Felles for disse er de gode beskrivelsene av hvordan mennesker opptrer i pressede situasjoner samtidig som katastrofen blir beskrevet med stor troverdighet.. Dette er en genre forfatteren virkelig behersker. Spennende å se om hun gjør det like bra i andre settinger - for det er vel grenser for hvor mange slags katastrofer som kan råke Island. Eller????
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar