Det er lenge siden jeg har lest Robinsons bøker med Alan Banks som etterforsker og har likt dem godt. Jeg har sett noe av TV-serien fra bøkene men synes ikke de har vært helt vellykkede verken mht. persongalleriet eller miljøet i Yorkshire som er svært sentralt i bøkene.
Denne var ny for meg og her er faktisk Banks bare med i den siste tredjedelen, det er hans ekskjæreste/venn/kollega Annie Cabbott som gjør det meste av arbeidet.
Det begynner med en politiaksjon for å sikre et ulovlig våpen en bekjent av samme Alan Banks har funnet i klesskapet til datteren sin. Aksjonen går katastrofalt galt, politiet skyter med et elektrovåpen mot jentas svært uskyldige far i en mørk gang, han har dårlig hjerte og dør.
Våpenet stammer fra jentas kjæreste som havner på rømmen med en av venninnene til jenta, Tracey som er Alan Banks datter. Det er denne gutten som er «Bad boy» og han er overtydelig beskrevet som en tiltrekkende men egoistisk, ondsinnet og mannssjåvinistisk person. det er utrolig at Tracey lar han herse med seg så lenge helt til han begår nok en forbrytelse og hun blir behandlet som gissel.
Alan Banks kommer på sporet når han intetanende vender hjem fra en USA-ferie. Det blir mye dramatikk og til slutt blir den skyldige innhentet av skjebnen/den rasende far/en kollega med et godt øye til Annie i skjønn forening.
I mellomtiden skjer det flere bestialske drap og tilfeller av grov tortur som er løselig knyttet til salen.
Mye dramatikk her, men jeg synes det var slengt på i overkant mye blod og gørr. Det er sikkert mye grusomt i forbrytermiljøet i Storbritannia, men det gjør ikke kriminalromanen mer troverdig (for ikke å snakke om lesverdig) å dynge på med alt en sadistisk torpedo kan finne på. Jeg ble også sjokkert over at politiets hårreisende fremferd når de skulle beslaglegge våpenet ble møtt med en viss forståelse i boka og på en måte også hos forfatteren..
Kanskje jeg legger Robinson på hylla for godt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar