Jeg var veldig begeistret for de tre kriminalromanene fra de Ytre Hebridene som ofte kalles Lewis-trilogien med politimannen Fin McLeod i hovedrollen, og jeg har lest noen andre av Mays romaner fra Hebridene.
I denne romanen fra 2024 er Fin og hans kone Marsaili tilbake på øyene for å renvaske deres sønn Finonnlach fra anklagen om mordet på den atten år unge Caitlin. Fionnlach var læreren hennes og de hadde et intenst forhold. Det er svært mye som peker på han som den skyldige.
Fin Macleod jobber sivilt på fastlandet nå og har ingenting å gjøre med etterforskningen. Det er svært tøft for både han og Marsaili å oppdage at sønnen deres har sviktet sin kone og sin datter til fordel for en ungjente men de velger å tro at han ikke er skyldig i drapet.
Fins undersøkelser bringer frem en gammel historie fra ungdomstiden der han og Niall Black og et par andre kompiser stjal fisk fra oppdrettsanlegget til faren til Niall Black og solgte til en svindler. Tyveriet ble aldri oppdaget men fikk en katastrofal utgang. Vi kommer også bort i dårlige hygieniske forhold rundt dagens oppdrettsanlegg som Niall eier.
Miljøbeskrivelsene er prima og vi opplever hvordan problemene eter seg inn på forholdet mellom Fin og Marsaili. Det er mye som minner om bøkene i Lewistrilogien. Historien bygger seg svært langsomt opp mot en svært dramatisk sluttsekvens. Og det er der jeg synes den taper. Jeg synes romanen blir ødelagt av noen voldsomme overdrivelser i handlingen. Selv om mordintrigen kanskje er troverdig innenfor bokens rammer blir gjennomføringen av oppklaringen altfor usannsynlig. Dette kunne Peter May ha gjort på en bedre måte!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar