Solvej Balle: Om udregning af rumfang IV

Dette er fjerde bok i den danske forfatterens romanserie som handler om at tiden stopper opp. 18 november legger Tara Selter seg på et hotellrom i Paris. Neste morgen er det fremdeles 18 november og hun opplever detaljer utover dagen som er identisk med gårsdagen, dvs. forrige dag 18. november. Og menneskene rundt henne opplever 18. november som om det var for første gang.

Boken starter dag 1892, så antall dager som er gått tilsvarer mer enn 5 år. Det begynner å dukke opp flere og flere mennesker i boka som har samme oppfatning av tiden som Tara. Utover i boka utvikler dette seg til et større samfunn med forgreninger i mange land. De utveksler erfaringer, har samlinger og prøver å hjelpe hverandre. Vi aner nok at det er en del meningsforskjeller som kan ha potensiale til å utvikle seg i negativ retning, men det er heldigvis foreløpig et "samfunn" mest preget av samhold. Men ressurstilgang kan utvikle seg til å bli et problem, siden det er svært vanskelig å produsere noe nytt.

Gjennom boka vokser samfunnet stadig, og mye av handlingen dreier seg om de mange praktiske gjøremål de engasjerer seg i for å bl.a. løse felles ressursproblem og så foregår det en mange diskusjoner om alt fra mer dagligdagse spørsmål til mer teoretiske problemstillinger.  

Også i denne boka skjer det en brytning mot slutten når Taras mann Thomas ringer henne. Han tilhører den andre gruppen mennesker, den overveldende majoriteten som hver dag våkner opp til 18. november som om det var den første, og det har vært umulig for Tara å leve sammen med ham og måtte fortelle alt til ham på nytt, hver dag. Men å virker det som om han har oppfattet at det er noe galt med tiden -  han vil at Tara skal komme hjem fra Paris (han tror det er der hun er fremdeles). Kan det være en endring på gang? Kan det være flere folk som endrer forhold til tiden? Det får vi se i neste bok..........Og vi er nå kommet til dag 3637, dvs. tilvarende nesten 10 år.

Jeg synes nok det er partier i boka som er noe stillestående, og samfunnet som Tara er kan av og til virke i overkant akademiske uten at de VIRKELIG tar tak i de filosofiske og fysiske problemstillingene rundt dagene som gjentar seg og årstidene som har stoppet opp. Men jeg føler likevel at vi er på vei videre mot et eller annet, og fremdeles henger jeg med glede med Tara.

Jørn Lier Horst: Grenseløs

Jeg leste nylig forfatterens siste kriminalroman, "Forræder" og var litt mellomfornøyd med den, bl.a. fordi mye av intrigen var kjent og det dreide seg mest om å finne beviser og så den historien som William Wisting blir involvert i, og jeg syntes ikke forfatteren hadde så godt grep om den vinklingen. 

I denne boka er det nitid etterforskning som gjelder. Men boka starter med at Wisting blir kontaktet av lederen for et nettforum som driver med en slags kollektiv etterforskning av en forbrytelse. En ung kvinne med kodenavn er funnet drept på en strand i en småby i nærheten av Barcelona. En norsk kvinne fra forumet med kodenavn "Astria" har vært i småbyen og er forsvunnet, data fra nettforumet tyder på at hun kan befinne seg i Norge, Larvik-området og navnet på politietterforsker William Wisting kom opp - har politiet fått noen meldinger om saken?

Wisting finner ingen meldinger som kan knyttes til denne saken, og selv om han synes nettforumet har en interessant sak er ikke dette noe norsk politi kan engasjere seg i.  

Så finner noen en forlatt bil i nærheten av et hytteområde, eieren har en ung slektning som heter Astri Arctander og snart finner letemannskaper også liket av Astri Arctander i en snøfonn i nærheten av bilen. Da blir det åpnet etterforskning som bringer Wisting rundt i hytteområdet, til familien til Astri og til den lille byen i Spania der Astri sist oppholdt seg. 

I tillegg til vanlige etterforskningsmetoder har også Wisting og kollegaen hans Maren en viss kontakt med det internasjonale nettforumet, og det er denne konstellasjonen som gjør denne boka spesiell. Forfatteren viser de utrolige mulighetene som ligger i et slikt nettforum. Det er alltid noen som vet noe, som har sett eller hørt noe og kan respondere på opplysninger som blir lagt ut der på en måte som politiet ikke har muligheter til. Samtidig viser han oss også svakhetene som ligger i denne metoden. Folk kan bli urettmessig mistenkt, og når først mistanken er lagt ut på nettet vokser den å blir til en "sannhet" som kan ødelegge et menneske. Det er også svært lett for at et blindspor blåses opp og engasjerer mange og får helt feil fokus. For ikke å snakke om alle mulighetene for misbruk - useriøse aktører kan legge ut falske spor, morderen kan også bli medlem og bevisst villede forumet.

Jeg synes Jørn Lier Horst har laget et svært godt og troverdig komplott og en god historie rund etterforskningen og nettforumet. Også litt artig om samarbeidet (og av og til mangel på samarbeid) mellom spansk og norsk politi. Litt spenning var det også mot slutten. Det eneste jeg savnet var en del løse tråder rundt et par av medlemmene av nettforumet - jeg skulle gjerne visst litt mer om et par av dem.

Ali Smith: Companion piece

Denne romanen er ment å være et slags tillegg til Ali Smith's årstidskvartett. Tittelen henspiller på det, et slags "følgestykke", men har også andre betydninger. For Ali Smith er en ordkunstner og elsker å krydre bøkene sine med ord som har dobbeltbetydninger eller som ligner på andre ord. Et eksempel på dette er ordene "curlew" og "curfew", "curlew" er en fugleart i snipefamilien mens "curfew" betyr portforbud. Disse ordene er en viktig del i et budskap som bokas hovedperson Sandy blir fortalt om fra en gammel klassekamerat. Hun ble satt på en enecelle når tollerne undersøkte en antikk gjenstand hun hadde med seg til museet hun jobbet på, og da hørte hun en merkelig stemme som bl.a. sa "curlew or curfew".

Sandy er en kvinne i 50-årene. Vi er midt i Covid-epidemien. Sandys far er innlagt på sykehus for hjerteproblemer og Sandy flytter inn i huset hans og tar seg bl.a. av hunden hans. Imens dukker tvillingdøtrene til skolevenninnen Martine opp, de tre invaderer huset hennes, fulle av tomprat og et slags moderne forkortelsesspråk. De er litt småmorsomme men også svært irriterende. Og de er anti munnbind og vaksiner og alt som har å gjøre med bekjempelse av pandemien så det blir en prøvelse for Sandy som har lyst til å besøke faren på sykehuset.

Den andre handlingen i boka foregår i mange hundre år tidligere. En ung jente vokser opp hos en familie der faren er smed. Hun lærer seg smedfaget og blir umåtelig dyktig, men det blir en torn i øynene for enkelte som ikke aksepterer at en kvinne kan utøve et fag. Jenta blir forfulgt og forsøkt drept og det eneste som hindrer henne i å gi opp er omsorgen for en fugl i snipefamilien som hun tar seg av. Jenta blir en tidsreisende og dukker opp både i Martines opplevelser og senere også hjemme hos Sandy.

Det er også mange likhetspunkter mellom Sandy og Ali Smith selv. Sandy er også oppslukt av språk og ordspill, hun er intelligent og kunnskapsrik, hun er på samme alder som Ali Smith, hun er lesbisk som henne. Men dette er på ingen måte noen selvbiografisk historie, det virker mer som om Ali Smith leker med ord og egenskaper og personligheter som hun kjenner svært godt.

Dette er en ganske kort roman og handlingen er nesten som et dykk inn i "livet under pandemien", og som i årtidsbøkene er det i starten ikke lett å se hvilken vei dette går. Jeg ble for alvor engasjert når vi gikk inn i historien til den unge smedjenta, det fikk på en måte ting på plass.

Det må ha vært skikkelig utfordrende å oversette denne boka. Den norske tittelen er blitt til "Andre tider", det virker som en god løsning. Lurer på hva oversetteren har gjort med Curlew og Curfew? Det er litt utfordrende å lese Ali Smith på engelsk, denne kjøpte jeg før den norske oversettelsen kom. Men det er likevel verdt strevet.

Etter å ha lest denne og ha hørt Ali Smith på Lillehammer litteraturfestival i fjor er det klart for meg at jeg blir nødt til å lese alle bøkene i årstidskvartetten på nytt, det er alt for mange forbindelser mellom bøkene som jeg ikke har fått med meg og jeg er overbevist om at jeg vil få enda større utbytte hvis jeg går løs på dem igjen.

Lurer på hva Ali Smith finner på neste gang?

Petraq Rautiainen: Et land av snø og aske

Finland hadde flere vanskelige perioder i det forrige århundre som fremdeles bringer frem vonde minner og som også har gitt stoff til en lang rekke glimrende romaner. 

Først var det borgerkrigen i 1918 som kom i kjølvannet av den russiske revolusjon. De som kom seirende ut av borgerkrigen trakk Finland altfor nær Tyskland 20 år etter - så kom vinterkrigen, deretter alliansen med Tyskland og fortsettelseskrigen i 1941 samtidig som tyskerne marsjerte mot Moskva. Først i 1944 når det var klart at Tyskland kom til å tape krigen skiftet Finland side. Lappland befant seg da i et kaos mellom Tyskland og Sovjetunionen. 

Den ene delen av romanen handler om den unge soldaten Väinö som jobber som vakt og tolk i en tyskledet fangeleir i Lappland i 1944. I den andre delen kommer journalisten og fotografen Inkeri til området for å skrive om gjenoppbyggingen av Lappland tre år etter krigen. Men Inkeri har også en egen agenda - mannen hennes forsvant under krigen og Inkeri har fått opplysninger om at han kan ha vært i fangeleiren. Vi følger denne historien, snart fra 1944-perspektivet, snart fra 1948-perspektivet. 

Boka gir et innblikk i nazismens innflytelse i Finland under krigsårene, men også i årene etterpå og viser hvordan Hitlers raseteorien fant gjenklang også her. Dette ga seg bl.a. utslag overfor den samiske befolkningen. Men dette er likevel først og fremst en roman som har malende naturskildringer og interessante personer. Både Väinö og Inkeri er personer som interesserer meg, og ikke minst Bigga, samejenta som blir Inkeris assistent med sin glødende interesse og talent for fotografering. Det er også flere interesante bipersoner, ikke minst den nesten mytiske samekvinnen Saara som vi ikke møter noe særlig direkte men som har en sterk påvirkning på historien.

Bakteppet er et nedbrent og ruinert Lappland med krigens dystre minner - men samtidig en viss forsiktig optimisme og håp om en bedre fremtid.

 

Anders de la Motte: Slutet på sommaren

De la Motte var en av de svenske forfatterne jeg fant sterke anbefalinger av på nettet et eller annet sted. Kanskje som påskekrim eller noe sånt. Han har bl.a. skrevet årstidskvartetten ( i likhet med skotske Ali Smith - uten sammenligning forøvrig!). Jeg leste først "Høstdåd" og likte den svært godt. Det første jeg kan si om denne romanen er at den er svært, svært ulik "Høstdåd" der politietterforskning sto svært sentralt mens her spiller politiet i beste fall en liten birolle.

I prologen møter vi en liten gutt, Billy, som følger etter en kaninunge og oppdager noe skummelt.

Året er 1983 og Billy forsvinner. Det blir satt i gang en stor leteaksjon. Folk leter i dagevis - uten resultat. Men mistanken rettes mot Tommy som skal ha et horn i siden til familien. Mange tror at det kan være en kidnapping som har gått galt og at Billy finnes bortgjemt eller nedgravd noe sted.

Billy hadde mor og far, søsteren Vera og broren Mattias. Moren bryter sammen etter at Billy forsvant og tar livet sitt. 

Nåtiden er 20 år etter - 2003. Vera kaller seg nå Veronica. Hun leder en samtalegruppe som jobber med sorgterapi. Hun har med nød og neppe fått beholde denne jobben etter å ha drevet med stalking av sin ex-samboer. En dag dukker det opp en ung mann i gruppen som sier han har levd med en sorg etter at hans barndomsvenn forsvant for tjue år siden. Historien er identisk med Billys historie. Dette blir et sjokk for Veronica og med litt research finner hun at gutten ikke kan ha vært vennen til Billy men derimot er helt lik et fantombilde av hvordan Billy ville ha sett ut i dag.

Tapet av moren og av lillebroren gikk i sin tid svært hardt inn på Vera. Veronica klarer ikke å slippe saken nå. Er det mulig at Billy lever? Hun reiser tilbake til sitt barndomshjem der hun knapt har vært siden hun ble voksen. Faren er gammel men tar henne varmt imot. Hun gjør flere undersøkelser, snakker med folk, intervjuer den nå pensjonerte politimannen som ledet etterforskningen i 1983. Hun får mange skremmende opplevelser i huset og i hagen og ikke minst når hun undersøker et område i skogen der det ligger en nedlagt gruve. Men Veronica er også relativt skjør og noen ganger kan en lure på om hun har tatt seg vann over hodet.

Forklaringen på hva som skjedde den gangen for tjue år siden kommer nokså uventet, selv om det faktisk er lagt ut spor i romanen. Men det får mange brikker til å falle på plass.

Jeg synes dette var en svært god kriminalroman. Nok av spenning, både ytre spenning og i hvordan menneskene utvikler seg og/eller avslører seg. Jeg synes også at sorgtemaet er svært godt behandlet, det var jo også et element i "Høstdåd" men på en helt annen måte. Og det beste av det hele er at det er to bøker i årstidskvartetten som jeg ikke har lest ennå!

Solvej Balle: Om udregning af rumfang III

Tara Selter sitter fremdeles fast i 18. november. I begynnelsen av boka er hun i Düsseldorf men nå har hun en avtale - hun har møtt en mann som også sitter fast i 18. november. Det er Henry Dale. Han er skilt og hans ekskone og lille sønn har flyttet til USA. I løpet av de nesten 4 "årene" som har gått har han oppholdt seg i USA i lengre perioder for å ha kontakt med sønnen sin, selv om sønnen aldri vil huske at han var sammen med faren sin forrige dag. Men Henry får sikkert mangfoldig glede av samværet likevel.

Det er nemlig slik at ALLE sitter fast i 18 november, hver morgen starter dagen på nytt, det blir ikke vinter, vår, sommer eller høst på nytt. Men spesielt for Tara og Henry er at de husker forrige dag, de kan gjøre forskjellige ting hver ny 18. november. De fører regnskap med dagene og det har nå gått nesten 4*365 dager. Alle andre glemmer dagen som har gått.

Henry flytter inn hos Tara, ikke som et par men fordi de begge har glede av å oppleve tiden sammen med et annet menneske som husker forrige dag.  Men de er også nokså forskjellige, har forskjellig tilnærming til tidsproblemet og etter en tid reiser Henry til USA igjen og Tara reiser "hjem", til huset hun deler med Thomas som hver morgen tror hun er på antikvitetsmesse i Paris.

Tara og Thomas elsker hverandre og det er godt for henne å treffe ham igjen, men det er tungt når hun hver morgen må forklare på nytt at for henne er 18. november ikke en ny dag men en gjenopplevd dag. Hun prøver til sist å få han med på en tur til Düsseldorf, men han vegrer seg, han vil holde fast ved det gamle, trygge sikre. Så Tara drar igjen - det spiller ingen rolle for Thomas om hun er der eller ikke. Men så dukker tenåringen Olga opp - hun har også opplevd at tiden har gått i stykker, sammen med Ralf som nå er forsvunnet.

De fire kommer sammen i Düsseldorf - Ralf er opptatt av å forebygge ulykker - kan de redde noen som ville ha blitt skadet eller drept 18. november? Få dem til å ta toget i stedet for bilen? Gå i en annen gate? De kan jo skaffe seg kunnskap om alt som skjer og har da mulighet til å påvirke det?  Dette er en eksistensiell diskusjon som ikke blir løst helt opp i - Tara er skeptisk, forebygge ulykker - skape nye handlinger - hvordan vet de at ikke det igjen kan forårsake nye ulykker?

På de siste sidene i boka dukker det opp noen nye personer. Hva vil skje nå? Er de egentlig mange? Blir det flere og flere?

Dette er den siste av de tre bøkene som ga Solvej Balle Nordisk råds litteraturpris i 2022. Hun har visstnok planlagt 7, nr. 4 er allerede utgitt på dansk. Jeg var litt lunken når jeg leste den første - jeg synes kanskje ikke personen Tara  med sin antikvitetshandel i seg er så veldig interessant. Men alt hun opplever og alle tankene som settes i gang rundt forholdet mellom livet og tiden og historien blir bare mer og mer interessant og nå er jeg hekta. Nr. 4 ligger allerede på stuebordet mitt og det blir vanskelig å vente på de neste. Håper hun holder koken helt til det siste, spent på hva slags tvister som kan komme ut av dette.

Noah Gordon: Legen

Det har vært et visst påtrykk for å få meg til å lese denne boken som er en favoritt hos flere i familien min og nå har jeg gjort det. Dette er en bemerkelsesverdig historisk roman fra 1986, skrevet av en journalist som bl.a. har vært svært interessert i av medisinsk stoff. Den handler om en ung gutt som klarer å komme seg til Persia og oppnår sitt livs drøm - å tilegne seg det som da var det ypperste av legekunst og få titelen hakim - lege.

Boka starter i 1021. Robert Cole er 9 år. Hans far er tømrer og faren og moren dør i løpet av noen uker. Ved hjelp av tømrerlauget blir han og hans søsken plassert hos forskjellige voksne. Robert havner hos Barber, en mann som er omreisende bartskjær, tryllekunstner, gjøgler og produsent av eliksir mot all slags sykdommer. Han får en tøff oppvekst, men Barber er slett ikke ondsinnet og har mye å lære fra seg. Og noen pasienter klarer han faktisk å hjelpe. Men Robert finner gradvis en trang til å lære mer seriøs legekunst og en jøde han treffer forteller ham om legeskolen i Isfahan i Persia drevet av den store Ibn Sina. Det blir Roberts livsmål å komme dit.

Når Barber dør arver Robert litt penger og utstyr etter ham og han begir seg ut på den lange reisen til Persia, til sjah Ala-el-Dawlas rike. Dit kommer han omsider frem og mirakuløst klarer han å bli opptatt ved skolen.  På veien har han omskapt seg til jøden Isai Ben Benjamin, for det er mange jødiske samfunn i Østen og det er lettere å fremstå som jøde enn som kristen.

Vi følger Robert gjennom legestudiet og alle utfordringene det er å leve som kristen jøde i et muslimske Persia. Legefakultetet er nær knyttet il sjah'en og livet i nærheten av den eneveldige sjah'en er mange ganger farligere enn på landeveien. Robert er nysgjerrig og i tillegg til å måtte tilegne seg hebraisk, persisk og østlig filosofi er det store mengder medisinsk kunnskap. 

Noe som plager Robert gjennom hele læretiden er at islam har totalforbud mot å åpne menneskekroppen og det finnes heller ikke nedtegnelser fra andre folkeslag der dette ikke har vært forbudt. Han kommer mange ganger borti en sykdom som kalles buksott, som vi snart skjønner er det samme som blindtarmbetennelse og den gang førte til en sikker død.

Robert oppnår omsider tittelen hakim og blir en av Ibn Sinas betrodde medarbeidere. Han finner også en skotsk kvinne som han gifter seg med. Han kommer godt overens med sjah'en, men det er også svært farlig å være for nær toppen og det er bare med et nødskrik han klarer å få med seg familien sin tilbake til England når han står i fare for å bli drept.

Men det er ikke enkelt å komme hjem ti London. En lege med utdannelse fra Østen er ikke akseptabelt i London og den religiøse intoleransen i den engelske kirken er verre og farligere enn i det muslimske Persia. Til slutt må Robert flykte fra London og nøye seg med en nokså tilbaketrukket tilværelse som lege på det skotske høyland.

Dette er virkelig en fantastisk historisk roman. Noah Gordon må ha gjort et enormt researcharbeid. Livet i bakgatene i London og på den engelske landsbyen virker like troverdig som skildringene av karavanene på reisen og i og rundt hoffet til sjahen i Isfahan. Selvfølgelig finnes det hendelser som virker for utrolige til å kunne ha skjedd, men i det store og hele kjøper jeg hele historien. Sentralt står Robert sin intense vitebegjærlighet og interesse for menneskekroppen - ikke for å bli en rik lege men for å kunne bruke sine kunnskaper til å lindre plager og kurere sykdommer. 

Det er kanskje noe som kan minne om den fantastiske romanen "Egypteren Sinhue" av Mika Waltari. Jeg syntes nok den fungerte bedre som roman, men "Legen" forteller en masse om den seine middelalderen - om livet og om legekunsten på en svært underholdende måte.