De la Motte var en av de svenske forfatterne jeg fant sterke anbefalinger av på nettet et eller annet sted. Kanskje som påskekrim eller noe sånt. Han har bl.a. skrevet årstidskvartetten ( i likhet med skotske Ali Smith - uten sammenligning forøvrig!). Jeg leste først "Høstdåd" og likte den svært godt. Det første jeg kan si om denne romanen er at den er svært, svært ulik "Høstdåd" der politietterforskning sto svært sentralt mens her spiller politiet i beste fall en liten birolle.
I prologen møter vi en liten gutt, Billy, som følger etter en kaninunge og oppdager noe skummelt.
Året er 1983 og Billy forsvinner. Det blir satt i gang en stor leteaksjon. Folk leter i dagevis - uten resultat. Men mistanken rettes mot Tommy som skal ha et horn i siden til familien. Mange tror at det kan være en kidnapping som har gått galt og at Billy finnes bortgjemt eller nedgravd noe sted.
Billy hadde mor og far, søsteren Vera og broren Mattias. Moren bryter sammen etter at Billy forsvant og tar livet sitt.
Nåtiden er 20 år etter - 2003. Vera kaller seg nå Veronica. Hun leder en samtalegruppe som jobber med sorgterapi. Hun har med nød og neppe fått beholde denne jobben etter å ha drevet med stalking av sin ex-samboer. En dag dukker det opp en ung mann i gruppen som sier han har levd med en sorg etter at hans barndomsvenn forsvant for tjue år siden. Historien er identisk med Billys historie. Dette blir et sjokk for Veronica og med litt research finner hun at gutten ikke kan ha vært vennen til Billy men derimot er helt lik et fantombilde av hvordan Billy ville ha sett ut i dag.
Tapet av moren og av lillebroren gikk i sin tid svært hardt inn på Vera. Veronica klarer ikke å slippe saken nå. Er det mulig at Billy lever? Hun reiser tilbake til sitt barndomshjem der hun knapt har vært siden hun ble voksen. Faren er gammel men tar henne varmt imot. Hun gjør flere undersøkelser, snakker med folk, intervjuer den nå pensjonerte politimannen som ledet etterforskningen i 1983. Hun får mange skremmende opplevelser i huset og i hagen og ikke minst når hun undersøker et område i skogen der det ligger en nedlagt gruve. Men Veronica er også relativt skjør og noen ganger kan en lure på om hun har tatt seg vann over hodet.
Forklaringen på hva som skjedde den gangen for tjue år siden kommer nokså uventet, selv om det faktisk er lagt ut spor i romanen. Men det får mange brikker til å falle på plass.
Jeg synes dette var en svært god kriminalroman. Nok av spenning, både ytre spenning og i hvordan menneskene utvikler seg og/eller avslører seg. Jeg synes også at sorgtemaet er svært godt behandlet, det var jo også et element i "Høstdåd" men på en helt annen måte. Og det beste av det hele er at det er to bøker i årstidskvartetten som jeg ikke har lest ennå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar