Tara Selter sitter fremdeles fast i 18. november. I begynnelsen av boka er hun i Düsseldorf men nå har hun en avtale - hun har møtt en mann som også sitter fast i 18. november. Det er Henry Dale. Han er skilt og hans ekskone og lille sønn har flyttet til USA. I løpet av de nesten 4 "årene" som har gått har han oppholdt seg i USA i lengre perioder for å ha kontakt med sønnen sin, selv om sønnen aldri vil huske at han var sammen med faren sin forrige dag. Men Henry får sikkert mangfoldig glede av samværet likevel.
Det er nemlig slik at ALLE sitter fast i 18 november, hver morgen starter dagen på nytt, det blir ikke vinter, vår, sommer eller høst på nytt. Men spesielt for Tara og Henry er at de husker forrige dag, de kan gjøre forskjellige ting hver ny 18. november. De fører regnskap med dagene og det har nå gått nesten 4*365 dager. Alle andre glemmer dagen som har gått.
Henry flytter inn hos Tara, ikke som et par men fordi de begge har glede av å oppleve tiden sammen med et annet menneske som husker forrige dag. Men de er også nokså forskjellige, har forskjellig tilnærming til tidsproblemet og etter en tid reiser Henry til USA igjen og Tara reiser "hjem", til huset hun deler med Thomas som hver morgen tror hun er på antikvitetsmesse i Paris.
Tara og Thomas elsker hverandre og det er godt for henne å treffe ham igjen, men det er tungt når hun hver morgen må forklare på nytt at for henne er 18. november ikke en ny dag men en gjenopplevd dag. Hun prøver til sist å få han med på en tur til Düsseldorf, men han vegrer seg, han vil holde fast ved det gamle, trygge sikre. Så Tara drar igjen - det spiller ingen rolle for Thomas om hun er der eller ikke. Men så dukker tenåringen Olga opp - hun har også opplevd at tiden har gått i stykker, sammen med Ralf som nå er forsvunnet.
De fire kommer sammen i Düsseldorf - Ralf er opptatt av å forebygge ulykker - kan de redde noen som ville ha blitt skadet eller drept 18. november? Få dem til å ta toget i stedet for bilen? Gå i en annen gate? De kan jo skaffe seg kunnskap om alt som skjer og har da mulighet til å påvirke det? Dette er en eksistensiell diskusjon som ikke blir løst helt opp i - Tara er skeptisk, forebygge ulykker - skape nye handlinger - hvordan vet de at ikke det igjen kan forårsake nye ulykker?
På de siste sidene i boka dukker det opp noen nye personer. Hva vil skje nå? Er de egentlig mange? Blir det flere og flere?
Dette er den siste av de tre bøkene som ga Solvej Balle Nordisk råds litteraturpris i 2022. Hun har visstnok planlagt 7, nr. 4 er allerede utgitt på dansk. Jeg var litt lunken når jeg leste den første - jeg synes kanskje ikke personen Tara med sin antikvitetshandel i seg er så veldig interessant. Men alt hun opplever og alle tankene som settes i gang rundt forholdet mellom livet og tiden og historien blir bare mer og mer interessant og nå er jeg hekta. Nr. 4 ligger allerede på stuebordet mitt og det blir vanskelig å vente på de neste. Håper hun holder koken helt til det siste, spent på hva slags tvister som kan komme ut av dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar